Klokkertro på framtiden

Du trenger ikke lenger velge en Rolex for å være “fin”, en Certina for å være praktisk , en Patek Philippe for å være stilig, en Versace for å være moteriktig eller en Omega for å klare alle mulige sportslige utfordringer. I dag har de fleste merker utviklet ulike kolleksjoner til alle slags behov og antall merker er mye høyere enn tidligere. Det er ikke bare sveitserne eller japaneserne som har tro på klokkeindustrien.

Klokke som tidsmåler
Vi behøver strengt tatt ikke klokker for å måle tiden. Det er bare å ta en titt på pc-en vår eller på mobilen og så vet vi det nøyaktige tidspunktet. Mange sverger likevel til å bære klokker, mange føler seg fremdeles naken uten en klokke rundt håndleddet. Kanskje det er en vanesak, kanskje de synes det er en fin pynt, kanskje de foretrekker å sjekke tiden via uret fremfor de andre mulighetene.  Det finnes i dag så mange ulike typer klokker at man kan lese mye om en persons personlighet og smak ved å ta en kikk på armbåndsuret.

Design og teknikk
Flere klokkeprodusenter foretrekker ordet armbånd fremfor armbåndsur. Det er fordi det legges så stor vekt på designen av klokkene. Utseendet er alt - også her. Calvin Klein-klokkene er gode eksempler på enkle, pene armbåndssmykker for damer. Radon-klokkene er tilsvarende for både menn og damer, disse klokkene er har keramisk overflate og er helt ripefrie.

Andre er ikke så opptatt av det ytre ved klokken som ved det indre. Disse streber etter de mest utrolige tekniske løsningene som gir klokkene mange tilleggsfunksjoner utover å vise tiden. I dag finnes det klokker som måler høyde, som anslår værforandringer, som fungerer som stoppeklokker, som du kan dykke med, hoppe i fallskjerm med - eller dra til månen med. Nylig ble 40-årsdagen for de første menneskene på månen feiret - da passet klokkeprodusenten Omega på å gjenfortelle sin historie om at astronautene bar en Omega-klokke spesiallaget for måneferd. Og astronautene stod frem og gjenfortalte om hvordan de landet litt bortenfor der de skulle og var sterkt i tvil om de i det hele tatt hadde tid til å gå ut av Apollo 11 og sette sine ben på månen. Med nøye tilmålt drivstoff om bord, talte hvert sekund - de ville jo veldig gjerne komme helt ned på jordkloden igjen!

Klokke som statussymbol
Omega er bare ett av mange klokkemerker. Noen av merkene er svært kostbare, andre svært rimelige. Mens det før var slik at man fikk sin første klokke til konfirmasjon, er det i dag mange små barn som bærer billige, fargerike Kina-produserte armbåndsur rundt håndleddene. De varer ikke så lenge og er ikke ment å gjøre det heller. En fjortenåring synes neppe det er kult å gå rundt med barndommens Bamse Brakar-klokke på armen. Klokker behøver ikke være status, men det kan være det. Vi kan kjøpe oss en klokke selv, eller vi kan satse på at andre kjøper en til oss. Klokker som forlovelsesgave, bryllupsgave eller morgengave har lenge vært vanlig nedover i Europa, nå kryper moten opp mot våre breddegrader også. I Italia legger de like mye penger i en klokke som i en bil. Og investerer man først en god slump penger i et urverk, skal man vite at det finnes en rekke forskjellige lenker å få tak i også. Noen av disse er innsatt med aloe vera for å skåne den tynne huden på undersiden av håndleddet, andre er vannavstøtende og noen ryker aldri. Bare spør din urmaker.

Motediva eller dame med stil?
Klokker kan altså være statusgjenstand, pynt, motesak eller et praktisk hjelpemiddel. Statusen kan ligge i pris eller i tilleggsfunksjoner. Før var Rolex nærmest enerådende som statusmerker, i dag har vi mange flere som for eksempel sobre Patek Philippe. Man snakker ikke lenger om dame- og herrer, men om små og store klokker. Vi har de prangende, diamantbesatte divaklokkene fra for eksempel Omega eller D&G eller Versace og de enkle, klassiske damemedstilklokkene. Mange ungjenter har en forkjærlighet for svære, røffe ur med tykk urkasse. De er like glade for alle de tekniske finessene som gutta er. Andre legger mer vekt på det estetiske, klokkene skal se ut som vakre armbånd. Klokkeprodusentene trekker altså i to retninger, mot designklokkene, gjerne i rosa gull og gjerne diamantbesatte, eller mot de røffe, kraftige sportsklokkene med tykke lenker og tunge urkasser.

Klokke som gave
Hva slags klokke du velger, avhenger av hva slags type du er - om du liker den enkle, klassiske stilen, om du er opptatt av å følge motesvingningene, om du er sporty eller veldig teknisk interessert. Også gutta kan i dag velge klokker helt ut fra personlighetstype. Si meg hva slags klokke du bærer, og jeg skal si deg hvem du er,lyder nærmest budskapet i boken Wonderboy av Helge Langeland. Hovedpersonen Christian von der Hall vurderer alle sine kolleger og venner etter hva slags armbåndsur de bærer. Hans egen kone, stakkar, må ta til takke med det han velger for henne. Hun har ikke klokkedilla, derfor blir det ingen ekteskapelige krangler ut av det. De fleste av oss i virkelighetens verden kjenner nok vår egen partner så godt at vi velger noe han eller henne blir glad for.

Velg en - eller flere!
Vi kan få klokker som gave av andre, eller vi kan kjøpe den som en gave til oss selv. Blir valget for vanskelig, kan man velge urbransjens svar på smykkeskrinet - et flott urskrin med plass til moteluner, arveklokker, finklokker og sportsklokker. Husk bare på å stelle pent med klokkene dine, levèr de jevnlig til rens hos en urmaker slik at de varer lenge. Det fortjener en god klokke, og det fortjener du. Kjøper du et fett, tungt armbåndsur til typen din i morgengave - gjerne et kameratene hans har fortalt deg at de selv sikler etter - kan du være sikker på at han har mye mer å takke deg for enn natten dere nettopp har hatt sammen! Du ville vel også blitt glad av å få et slikt varig minne fra brudgommen, ville du ikke?