Gåtefulle og fantastiske bryllupstradisjoner

Hvem kjenner vel ikke til dette uttrykket, og hvor mange bruder følger ikke dette? De fleste moderne bryllupstradisjonene kommer opprinnelig fra USA eller England. Mange kommer til og med fra filmens verden. Men hvilke av tradisjonene er nordiske, og hva betyr de?

Litt historikk
Heldigvis har våre nordiske bryllupstradisjoner endret seg gjennom tidene. Ser vi så langt tilbake som til 1200-tallet, handlet koblingen mellom mann og kvinne som regel ikke om kjærlighet. Da snakket man om ”brudekjøp”. Mannen kjøpte ganske enkelt kvinnen av den som hadde ansvaret for henne. Kvinner var på denne tiden umyndige. Det hendte også at kvinner ble kidnappet, dette kaltes kvinnerov. De egentlige bryllupstradisjonene startet først hundre år senere, rundt år 1300.

Selv om kvinnen nå fikk være med og bestemme hvem hun ville gifte seg med, var det sjelden hun giftet seg av kjærlighet. Som oftest giftet hun seg for å få et bedre liv, og for å ha en til å ta vare på seg. Kvinner var jo fortsatt umyndige. For at et ekteskap skulle kunne inngås, måtte man ha tillatelse fra kvinnens far eller en annen nær slektning.

Senere, på 1800-tallet, da flere og flere flyttet til byene, var det faktisk ganske få som giftet seg. Synet på sex og ekteskap var ganske frigjort, nesten som i dag.
For litt over 700 år siden skulle det tre forskjellige seremonier til for å bli gift. Den første var en personlig overenskomst om barnas giftemål familiene imellom. Etter det var det forlovelsesseremoni, noe som minner om våre dagers forlovelse. Først etter dette var det tid for selve vielsen, som litt senere ble kirkelig. Da gikk det nok ikke an å stikke av til en vakker strand eller et annet land for å vies. Familien var veldig viktig, og et bryllup uten dem tilstede var ikke et alternativ.

Gammelt som henger ved
Men hvilke gamle tradisjoner er fortsatt med i dagens bryllup, og hva betyr de? Hvordan oppsto de? En gammel tradisjon er nettopp den at bruden skal bære noe gammelt, noe blått og noe lånt. Den blå fargen symboliserer trofasthet og uskyld. Noe som var helt utenkelig, og som delvis lever videre i vår tid, er at bruden skulle sy sin egen brudekjole. Hvis hun gjør det, kommer hun til å gråte like mange tårer i løpet av ekteskapet som antall sting hun har sydd.Kjolen skal ikke sitte for tett inntil, da får hun det trangt i ekteskapet. Det samme gjelder skoene. En ting som absolutt ikke må skje på bryllupsdagen, er at brudgommens skolisser går opp, da kommer han ikke til å være trofast. Hvis bruden legger en sølvmynt i skoen, trenger paret aldri å bekymre seg over økonomien. De fleste av disse tradisjonene kan nesten kalles for overtro, men tør man ta sjansen?

Hvis bruden har krone, skal den være skinnende vakker, det gir et lykkelig ekteskap. Pass for all del også på at den ikke sitter på skrå, da kommer bruden til å dø altfor tidlig. Bruden skulle heller ikke prøve brudekronen i forkant, da ville hun aldri bli gift. Det siste gjelder alle kvinner: Hvis man setter en brudekrone på hodet, og det ikke er ens bryllupsdag, da får man aldri oppleve noen bryllupsdag.

Blomster og symbolikk
Blomster er viktige i dagens bryllup, og på 1870-tallet slo brudebuketten igjennom. Før det hadde bruden en salmebok og kanskje et lommetørkle i hånden i stedet. Den første brudebuketten var liten, og besto som regel av engblomster. De skulle være hvite, uskyldens farge. Senere, på 1920-tallet, hadde brudebukettene forandret seg. Nå skulle de ikke lenger være små, men veldig store, og gjerne bestå av roser. Brudgommen skal i følge tradisjonen velge brudebukett til bruden sin. Nå velger brudeparet ofte blomster sammen, kanskje noen som passer inn i et visst tema. Men forskjellige blomster betyr forskjellige ting. I følge gammel tradisjon er det også visse ting man må unngå, fordi de har upassende betydning.

Disse anses å være gode blomster: Orkide (Phalaenopsis), blåklint (kornblomst), liljekonvall, fresia, rød og rosa nellik, rød og hvit rose, prestekrage, rød tulipan, hvit, lillarød og lilla syrin, ridderspore, smørblomst, påskelilje og peon. Hvis man valgte en av disse, ville ekteskapet bli bra. Valgte man derimot noen av følgende, ville det ikke bli like greit, i følge overtroen: hvit hyacint, blå og hvit iris, jasmin, oransje lilje, gul og hvit nellik, lilla rose, små roser, hvitveis, valmue, hvit tulipan og pinselilje.

Nå, da og fremover
Det finnes mange likheter mellom hvordan vi giftet oss før, og hvordan bryllupene ser ut i dag. Mange tradisjoner er fortsatt med oss, eller har utviklet seg til noe bedre som passer vårt moderne samfunn. Noen tradisjoner har helt forsvunnet, og godt er vel det. Brudeparets følge ser i utgangspunktet likt ut i dag som det gjorde på 1800-tallet. Forloverne er fortsatt med, og vielsen er den samme, i hvert fall når det gjelder hvilke trinn man skal igjennom.

Det man kan si generelt er at dagens vielser er litt er personlige, og ikke så strenge som før. Andre tradisjoner som fortsatt lever i dag – foruten at bruden skal ha noe gammelt og så videre – er at de fleste vil ha en hvit brudekjole, og gjerne slør. En annen ting er brudevalsen, eller bryllupsvalsen som den kalles nå for tiden. Hvordan gjestene plasseres rundt hovedbordet under bryllupsmiddagen er også noe som følger med fra gamle tradisjoner.

Hvordan det kommer til å se ut i fremtiden vet ingen, men ting er sikkert: Det er ikke mange arrangementer som er så tradisjonsbundne som bryllup, og kanskje er det også nettopp det vi vil ha. At gamle tradisjoner, og gammel overtro, lever videre, er jo en del av vår historie. Man velger om man vil tro på den, men spørsmålet er vel snarere: tør man å trosse gammel overtro?