Kan jeg få Deres hånd?

Vi er vel alle glade for at denne skikken ikke holdes i hevd fortsatt. I våre dager er det bare fantasien som setter grenser for hvordan man kan stille det store spørsmålet. Brudens far er som regel ikke inkludert!

Ingvill forteller:
Det var han som fridde.
Vi hadde snakket mye om å gifte oss, men visste ikke når det skulle skje.

Han gikk ned på kne hjemme etter en bedre middag ute på byen. Han sa mange fine ord, og følte seg nervøs. Ikke for svaret, men for at han ikke skulle få frem hva han følte for meg. Jeg ble utrolig glad når jeg ble fridd til, hadde ventet en del år. Og han brukte en flott ring som jeg hadde fått før. Vi ville heller legge mer penger i gifteringene, og vi ville at disse skulle være nye når vi sa vårt ja i kirken.

Vi var begge i litt sjokk rett etterpå, ble liggende hele natten og prate og filosofere, både over ting som hadde skjedd i livet, og hva vi trodde ventet oss. Og ikke minst hvor vi ønsket å reise på bryllupsreise. Det gikk ca to uker fra han fridde til vi satte dato og begynte å se på planleggingen. Han fridde i desember, og vi giftet oss september året etter.

Vibeke forteller:
Han fridde, og det gikk ca en uke fra frieriet til vi begynte planleggingen. Etter seks måneder giftet vi oss. Han hadde planlagt det nøye, det var påske og han hadde lagt ringen inni påskeegget mitt. Jeg ble veldig glad, gråt litt og sendte mms av ringen til de nærmeste.

Kamilla forteller:
Mannen min hadde bestilt fly og hotell til Düsseldorf i Tyskland, fiksa bord på en fin restaurant oppe i et høyt tv-tårn. Jeg visste ingenting før vi var på vei til flyplassen. Så gikk han ned på kne under middagen og fridde. Hadde med ring og i det hele tatt. Det var ganske nøye planlagt, ja. Jeg visste jo at frieriet kom en eller annen gang, men jeg ble så overraska over at han hadde ring med, så jeg ble litt målløs først, så svarte jeg ja og ble veldig, veldig glad. Rett før han gjorde det, var han ganske nervøs. Alt måtte jo klaffe, ting måtte times og alt det der. Men han visste jo at jeg kom til å si ja. Var litt spent, men veldig glad for at det gikk bra!

Christian forteller:
Jeg hadde lovet kjæresten min å lage middag den kvelden. Jeg ville gjøre det skikkelig, og lagde drinker til oss som apperitif. Jeg frøs ringen i en isbit og puttet den i drinken hennes. Så startet vi på middagen, mens jeg ventet på at hun skulle finne ringen. Men hun merket den ikke, og da vi var ferdige med å spise gikk jeg en tur på badet. Da jeg kom tilbake til stuen, hadde hun begynt å rydde av bordet, og var på kjøkkenet. Jeg skyndte meg dit, og akkurat i det jeg kom inn, så jeg at hun skulle til å helle ringen ut i vasken, på den siden med stort hull. Heldigvis rakk jeg akkurat å stoppe henne, og ba henne ta en nærmere titt i glasset. Det var først da hun så ringen i isbiten. Man kan vel si at det var rett før frieriet mitt gikk i vasken!

Fredrik forteller:
Selv om det ikke føltes sånn der og da, så var frieriet mitt faktisk ganske morsomt. Kjæresten min og jeg skulle til Paris på week-end tur, og jeg hadde kommet frem til at det ville være veldig romantisk å fri og gi henne ringen mens vi var høyt oppe i luften. Jeg la derfor ringen i jakkelommen min for å gi den til henne senere. Vi kom til flyplassen og gikk mot innsjekkingen da jeg kom på at vi måtte gjennom sikkerhetskontrollen. Der ville det selvfølgelig være en metalldetektor.

Jeg håpet at ringen ville være for liten til å gi utslag, men det skulle vise seg at sikkerhetsutstyret var veldig sensitivt. Jeg gikk først gjennom en gang, og det pep. Jeg tenkte at det kanskje var småpengene i lomma mi, eller nøklene. Så etter å ha tømt lommene, prøvde jeg igjen. Selvfølgelig gikk alarmen igjen. Jeg prøvde å hviske til sikkerhetsvakten at jeg skulle fri på flyet, om han kunne ta ringen så diskret som mulig og gi meg den når jeg hadde kommet gjennom?

Jeg kom gjennom kontrollen uten piping, og han blunket og ga meg ringen tilbake. På dette stadiet var jeg kjempestressa, og overbevist om at kjæresten min måtte ha skjønt hva jeg holdt på med. Så jeg snudde meg mot henne og ga henne ringen mens jeg sa: Her, ta den! Jeg vet at du har skjønt alt sammen! Vil du gifte deg med meg? Hun så på meg, kjempeoverrasket og sa heldigvis ja. Vi lo begge godt av dette da det endelig var overstått.

Eivind forteller:
Jeg hadde tenkt lenge på at jeg ville fri, og fikk meg endelig til å be samboeren min ut på middag. Det var 9 måneder siden vi var blitt foreldre for første gang, og første gang vi var ute bare hun og jeg etter det. Vi var ganske slitne etter mye nattevåk. Vi bestilte vin, og når kjæresten min gikk på do en tur, så jeg mitt snitt til å snike ringen oppi glasset hennes. Hun kom tilbake og jeg ventet spent på at hun skulle ta en slurk og finne ringen.

Omsider tok hun en slurk, problemet var bare at hun tok en veldig stor slurk, og holdt på å svelge hele ringen. Hun hostet og harket og måtte til slutt spytte ut ringen på tallerkenen sin. Det ble vel ikke akkurat like romantisk som jeg hadde forestilt meg. Når ringen vel hadde kommet ut, så hun mildt sagt spørrende på meg, før hun begynte å le. Det smittet over på meg, og vi lo ganske lenge før jeg endelig fikk stotret frem det jeg egentlig skulle si. Og etter en sånn scene, kunne hun jo ikke si annet enn ja!