Når mannlig og kvinnelig skal bli ett

Hvis man spør hundre norske par hva som er det største problemet i forholdet deres, blir svaret kommunikasjon. Hvor mange ganger har dere ikke trodd at dere har forskjellige meninger, men egentlig ment akkurat det samme? Hvor mange ganger har ikke en av dere gått og tenkt og trodd noe for dere selv, som i ettertid har vist seg å være helt feil? Ingen kan lese tankene deres, ikke en gang de som står dere nærmest, og godt er vel det. Dere må snakke med hverandre. Men det holder ikke at dere bare snakker. Dere må snakke med hverandre slik at den andre forstår. Kommunikasjon er ikke det enkleste, men det er helt nødvendig hvis ekteskapet skal holde.

Ta tak
Dessuten handler ikke kommunikasjon bare om å snakke. Det er minst like viktig at dere virkelig hører på hverandre, uten å avbryte eller manipulere. Det handler også om å si sannheten, uten å skjule eller forvrenge noe. Dere må stå for det dere synes og vil, men dere må også være i stand til å kunne inngå kompromisser slik at begge blir fornøyde. Noen ganger kan diskusjonene bli slitsomme og gjøre vondt. Da gjelder det å ikke stikke. Ikke la ubehaget mange føler i en konfliktsituasjon ta over. Det gjelder å finne ut av ting og ikke legge dem på hylla. Til slutt kan hylla bli så full at den faller sammen. Når dere har snakket ut om en sak, så gå videre, unngå å male om og om igjen om det samme.

Forskjellig språk
Men hvordan kommuniserer så kvinner og menn, hva er det som skiller dem og hvordan kan dere møtes og forstå hverandre? Det handler mye om å stille spørsmål. Spør den andre hva han eller hun mente, helt nøyaktig. Når det gjelder kommunikasjon, er det alltid en mottaker og en sender. De to kan ha helt forskjellige oppfatninger av hva som ble sagt, og hva som ble hørt. Birgitte Mral, dosent ved Örebro Universitet, tar i sin bok ”Talande kvinnor” opp spørsmålet om menns og kvinners språk, og jo da, det finnes forskjeller.

Språket er en viktig del av kommunikasjonen i et forhold. Språket avspeiler virkeligheten og bestemmer hvordan vi betrakter verden. Men hva kommer forskjellene av, er det kjønn, gener, eller kanskje kultur? I følge flere forskere, blant andre Deborah Tannen, er det gjennom vår sosiale kultur at vi lærer oss det kvinnelige og det mannlige. Hun har også skrevet bok om emnet, ”Det er ikke det jeg sier”. Vi oppdras rett og slett til å uttrykke oss forskjellig, noe som kanskje ikke er så gjennomtenkt.

Kvinners kommunikasjon er mer sosialt innrettet enn menns. Jenter lærer ofte å snakke før gutter, de formulerer ofte meningene bedre, og har ofte et større ordforråd å ta av. Og det er jo en fordel i en diskusjon. De er også, i følge mange forskere, bedre til å lytte og skape sosiale kontakter. Menn bruker språket mer som verktøy for å spre informasjon. Menn bruker også mer plass. Menn ser ofte på samtaler som en konkurranse de må vinne. De ser en diskusjon som en konfrontasjon, mens kvinner mer ser på diskusjonen som en måte å komme til enighet på.

Følelsene styrer
Et kjærlighetsforhold vekker hele tiden forskjellige følelser, og man kan ikke bare velge de behagelige. Man må også lære seg å håndtere de vanskelige og smertefulle følelsene. I et forhold hvor man virkelig elsker noen, blir man sårbar og hudløs. Det er også viktig å ikke legge alt over på partneren, men selv ta ansvar for sine egne følelser og opplevelser. Bytt ut ordene ”det er din feil” med ”jeg føler”. Da vil ikke den andre føle seg skyldig, og heller ikke forsvare seg.

Men hva anses som mannlig og kvinnelig? Allerede fra det sekundet vi blir født, blir vi behandlet forskjellig avhengig av hvilket kjønn vi er. Jenter forventes å være på en viss måte, og gutter på en annen. I vårt samfunn er det viktig å ha et bestemt kjønn og oppføre seg utfra det. Det anses ofte som kvinnelig å være opptatt av utseende, å ønske seg barn, å bare ha hår på hodet og ingen andre steder, samt å forelske seg i menn. Det anses som mannlig å være bestemt, ha passe mye hår på kroppen og å bli tiltrukket av kvinner. Men det har ikke alltid vært sånn. Mannlig og kvinnelig har endret seg gjennom tidene.

Gjennom tidene
Ikke bare har mannlig og kvinnelig endret seg gjennom tidene, det er også forskjellig fra kultur til kultur. På 1700-tallet, i Skandinavia, ble det å gråte ansett som mannlig, og sånn er det jo ikke i dag.  Dessuten skulle rike menn helst være sminket og gå med høye hæler, tenk det! På 1800-tallet endret dette seg og vitenskapsmenn begynte tale for at menn og kvinner skulle være hverandres motsetninger. De anså at kvinner og menn hadde forskjellige biologiske egenskaper, for eksempel gjorde kvinners biologi dem uegnede for studier, og så videre. Naturligvis gikk denne oppfatningen ut på at all makt skulle tilfalle lyshudede menn, siden de, fra naturens side, passet best til å bestemme. Idag vet vi alle bedre enn som så.

Det at vi plasseres i gutte- og jentebåser hindrer oss i å utvikles, så ikke gjør det samme med forholdet deres. Til alt hell begynner jo samfunnet å bli mer likestilt. Helt like blir vi nok aldri, men alle er mennesker. Jo bedre dere lærer hverandre  å kjenne, og forstår hvordan partneren tenker, jo lettere kommer dere til å forstå hverandre. Dere lærer dere hvordan dere skal kommunisere med hverandre, og hva dere absolutt ikke skal si til den andre. Det å vise hverandre oppmerksomhet og kjærlighet i hverdagen er veldig viktig. Bare glem å være den perfekte kvinnen eller den perfekte mannen. Vær mennesker og ta vare på hverandre. Et vennlig ord er lett å gi, og betyr mye å få.