Godt stemplet gull

Myndighetene kontrollerer jevnlig at den finhetsgraden som er oppgitt er korrekt. I Norge har vi et organ som heter Edelmetallkontrollen som reiser rundt og sjekker stemplene og finheten på varer i norske gullsmedforretninger.  Du kan derfor være sikker på at smykket ditt inneholder så mye gull som det står stemplet når du kjøper det hos en lokal gullsmed der du bor, det er stemplet med både finhet og ansvarsmerke.  En ny lov skal føre til at alle land kan føre de samme finhetsgrader på smykkene så sant de er stemplet. Det betyr at vi vil se gullvarer stemplet med lavere tall enn 585 i Norge hvor finhetsgraden 585 (14 karat) og 750 (18 karat) har vært enerådende helt siden slutten av 1800-tallet. Når finhetsgraden er oppe i 999, tilsvarer dette 24 karat, altså nesten bare gull og nesten ingenting av verken sølv eller kobber som man ellers blander det myke gullet med. Dersom finhetsgraden ligger midt mellom to definerte standarder, skal den stemples med den laveste. Også loddemetallet for varer av gull skal, med enkelte, spesielle unntak, ha samme finhetsstandard som den aktuelle varen. Målebetegnelsen karat brukes forresten ikke lenger om gull, bare om diamanter.  Ordet karat stammer fra det italienske ordet ”carato”, det arabiske ”quirat” og det greske ”keraton” som alle er navnet på frukten fra Johannesbrødtreet. Frøet fra denne frukten ble brukt som vektlodd av oldtidens handelsmenn og dermed vår betegnelse karat.

Ansvarsmerket garanterer
For sølv har tillatt finhetsgrad vært 830 og 925 og for platina 950.  Loven om at alle gjenstander i edelt metall skal oppgi sin finhet gjennom et stempel, er i forbrukernes interesse.  Det er først og fremst derfor loven er vedtatt, men en annen viktig grunn er at den sørger for redelig konkurranse mellom produsentene.  Gjenstanden skal også bære et ansvarsmerke, som garanterer at edelmetallvaren holder den påstemplede finhet. Ansvarsmerkene registreres i offentlige registre etter søknad.  Det er strenge krav til å få lov til å bruke et ansvarsmerke og til hvordan ansvarsmerket skal se ut.  Merket forplikter og forbrukeren skal kunne kjenne igjen det og ikke forveksle det med et annet firmas merke.  Utenlandske ansvarsmerker registreres i Norge på samme måte som for norske søkere. En importør kan søke om registrering av ansvarsmerket til en utenlandsk produsent. Ansvarsmerket skal bestå av navnet på framstilleren, en forkortelse for det eller et symbol. Edelmetallvarer som selges på det danske markedet skal være forsynt med et godkjent navnestempel.  I Norge skal varene ha et godkjent ansvarsmerke. Slik er det også i sverige. I Finland derimot kan både bokstav- og figurmerker registreres.

Bare varer som er i samsvar med de godkjente finhetsstandardene, kan påføres et registrert ansvarsmerke og et finhetsmerke med nummer i arabiske tall og som viser finheten i tusendedeler – altså 585 og 750 og så videre avhengig av metall og myndighetenes bestemmelser.  Finhetsmerke for sølvvarer inneholder som regel bokstaven S etter det tallet som indikerer finhetsgraden.  Finhetsmerker for varer av platina skal inneholde bokstavene Pt etter tallet som angir finhetsgraden.

Byvåpen og mesterstempel
Noen ganger er smykket ditt stemplet med andre tilleggsopplysninger. Særlig gjelder dette eldre gullvarer. I gullsmedfaget har det vært brukt stempler som forteller hvem som har laget gjenstanden, bystemplet, årsstempel, månedsstempel og hvilket kontrollorgan som har godkjent den. I 1491 ble det bestemt at smykkene skulle tilkjennegi hvilken by de kom fra. Stort sett var det byens forbokstav som gjenstanden ble stemplet med. Senere kunne stemplet være et byvåpen, et symbol for byens virksomhet eller lignende. I middelalderen ble det også bestemt at gullsmedmestrene skulle stemple sine arbeider med et mesterstempel. Det var ofte et buemerke eller initialer og en mester hadde lov til å endre sitt merke, eller bruke forskjellige stempler. Fabrikanter og grossister stemplet også gullvarene sine. De forskjellige laugene hadde også egne stempler, det samme gjelder Norges Gullsmedforbund.

Håndverksbrødre
Det ble sett på som viktig at kunden kunne finne tilbake til hvem som hadde laget smykket eller korpusgjenstanden. Fremdeles er dette viktig, både av historisk interesse og hvis man ønsker å gjøre forandringer eller ikke er fornøyd. Å gå gjennom gamle stempelregistre kan være interessant lesning fordi de ofte forteller mye om de sosiale forholdene i for eksempel middelalderen. I tillegg til mesterens initialer eller buemerke og årstallet for når gjenstanden ble laget, står det av og til oppført hvor lenge mesteren hadde sin virketid, hvor han arbeidet, hvorvidt enken overtok etter hans død eller om lauget trådde støttende til og hjalp enken og de farløse barna. Håndverkslaugene var små sammenslutninger av håndverksbrødre i en by som arbeidet for bedre kår, for økt anseelse av faget og passet på at man konkurrerte redelig om kundene. Kollegene skulle også støtte hverandre dersom det skjedde arbeidsulykker og lignende. Også håndverkerens familie skulle få økonomisk bistand dersom forsørgeren ikke kunne arbeide mer eller falt bort. I en tid uten sosiale ytelser fra staten kunne denne støtten bety et være eller ikke være for en familie.

Nye, internasjonale standarder
I dag er vi mest opptatt av finhetsgraden når vi kjøper et gull- eller sølvsmykke. Hundre prosent rent gull er et svært mykt metall som må blandes med de hardere metallene sølv eller kobber for å kunne formes til smykker. Finhetsstandarden som har vært gjeldene her til lands er at gullvarene må inneholde minimum 585/1000 vektenheter gull. De resterende 415 /1000 kan være sølv eller kobber. Det er ikke tillatt å stemple gullets finhet i karat. Gull stemplet 750/1000 tilsvarer 18 karat og 585/1000 tilsvarer 14. Nye regler vil endre standarden slik at det også etter hvert blir lovlig å selge smykker med lavere finhet enn 585/1000 i Norge og å kalle de for gullsmykker selv om andelen gull er lav. I enkelte land har det vært lovlig å kalle gjenstandene for gullsmykker selv om finheten har vært helt nede i 8 karat.