Bryllup i salsatakt

Dette har ført til mange ferieturer til utlandet sammen. I februar 2009 reiste vi til Isla Margarita utenfor Venezuela på en to ukers ferie. Et par av venninnene mine spurte meg i forkant om jeg trodde han ville fri mens vi var der. Jeg svarte nei, for jeg var sikker på at jeg ville kunne lese det på ham dersom han gikk med slike planer. Fra Isla Margarita dro vi på en utflukt til en liten tropisk perle som heter Los Roques.

Dette var 27. februar. For å komme oss ut dit måtte vi stå opp kl 03.00 på natta og ta et lite propellfly som rommet ni passasjerer. Dette er desidert et av de vakreste stedene vi har sett! Turkis hav og kritthvite strender. 

De lokale rådet oss sterkt til å få med oss solnedgangen på denne øya. Da det nærmet seg solnedgang gikk vi derfor ned til en strand, hvor vi ble sittende helt alene og beundre alle fargene som strakte seg utover himmelen, mens pelikaner stupte i det fjerne.

Et drømmeøyeblikk for et frieri. Og Kristian kom ikke uforberedt. Han hadde gått med en ring i lomma hver dag i ferien, og bare venta på den perfekte anledning. Nå var det ingen grunn til å vente lenger. Han gikk ned på kne, og etter nydelige ord, spurte han om jeg ville gifte meg med ham. Jeg hulka av glede! Han måtte spørre meg to ganger, for mitt gråtkvalte ja kom ikke så tydelig frem, selv om jeg nok tror han skjønte hva svaret var. O lykke!

Planlegging
Vi startet planlegginga ikke lenge etter vi var kommet hjem til Norge igjen. Presten var det ingen tvil om. Vi ville ha min far til å vie oss. Han er prest i Kvelde og Hvarnes. Sammen med han kom vi frem til en dato. Det ble palmehelga året etter, 27. mars 2010. Vi valgte litt utradisjonelt, og ville gifte oss i Drøbak, hvor brudgommen kommer fra. Vielsen ville finne sted i Drøbak kirke. En vakker, sjarmerende og gammel kirke hvor også Kristians foreldre giftet seg for 38 år siden. Kristians mor har jobbet på Drøbak Fjordhotell Skiphelle i 25 år, og der ville vi ha bryllupsfesten vår. 

Valg av fotograf brukte vi litt lengre tid på. Her ble det gjort ordentlig ”research”.  Vi endte med å velge Anne-Line Biberg i Ski. Vi hadde en god kjemi og opplevde at hun skjønte hva vi var ute etter. Vi ville også at hun skulle ta bilder under vielsen, da det er så vanskelig å få bra bilder i en kirke. Hun gjorde en glimrende jobb!

Lite stress
Ettersom vi begynte planlegginga tidlig, opplevde vi lite tidsstress i perioden før bryllupet. Kjolen bestilte jeg tidlig fra White One, ellers gikk tiden til å lage invitasjoner, velge blomster, lage ønskeliste, ordne kirkeprogram og bryllupshefte, sette opp gjesteliste, lage bordkart og annet. Vi inviterte rundt 120 gjester, så det skulle bli et stort bryllup! Vi valgte begge barndomsvenner som forlovere. Tiden frem mot bryllupet bare fløy av gårde!

Den store dagen
Endelig var dagen kommet! Jeg dro tidlig til Drøbak sammen med min forlover som overnattet sammen med meg i Oslo. Kristian overnattet hos sin forlover i Drøbak. Monica fra a modo mio frisører i Oslo kom til Drøbak for å ordne både hår og sminke for meg, og kom i tillegg med gode tips til min forlover. Hun gledet seg med oss, og gjorde alt for å gi meg den frisyren jeg ønsket og kledde best. Da vi var ferdige, ble vi hentet av pappa, som kjørte oss til Drøbak kirke.

Det er en spesiell følelse å stå i våpenhuset og vente på at dørene skal åpne seg. Mine tantebarn stilte som brudesvenn og brudepike. Da de var gått inn, begynte organisten å spille Bruremarsj fra Øre. Dørene åpnet seg og det gikk et sug gjennom magen. Nå skjer det! Dette er den store dagen vi har ventet på! Kirken var stappfull. 

Med armen min godt om pappas arm, gikk vi oppover kirkegulvet mot min kjære tilkommende. Kristian så utrolig kjekk ut der han sto og ventet på meg. Blikkene våre møttes og vi smilte til hverandre. Følelsene hans da han så sin vakre brud var helt ubeskrivelige, forteller han. Det at pappa viet oss gjorde det hele så nært og personlig. En god venninne sang ”Songbird” av Eva Cassidy og forloveren til Kristian sang ”I will always be right there” av Brian Adams. To rørende og flotte sanginnslag! Mødrene våre leste vers fra Bibelen. Hele vielsen var fantastisk og helt uforglemmelig.

Bryllupsfest på Skiphelle
Etter vielsen tok Anne-Line Biberg bilder av oss i Badeparken og Drøbak sentrum. Dette var en morsom og kald fornøyelse. Deretter dro vi til Drøbak Fjordhotell Skiphelle, som ligger idyllisk til rett ved Oslofjorden, hvor bryllupsfesten skulle være. Middagsbordet var dekket til  112 personer. Kveldens toastmaster var en barndomskamerat av Kristian, som suverent geleidet oss gjennom festmiddagen og ut til de sene nattestimer.

Det ble en flott middag med god mat, strålende service, fantastiske taler og morsomme sanger. Det ble også en spesielt flott opplevelse for både meg og min rykende ferske ektemann å få mulighet til å si noen ord til hverandre foran alle disse menneskene som vi er så glad i. Resten av kvelden var preget av koselige og morsomme underholdningsbidrag fra venner, gode samtaler, dansing, kaker av alle mulige slag og pizza til nattmat.

Brudeparet stod for brudevals og et salsainnslag. Ettersom de fleste gjestene bodde på hotellet, ble det sent for mange, deriblant brudeparet. Vi trakk oss tilbake til brudesuiten vår ca kl 04.00, trøtte, men ladet med gode følelser, og stor takknemlighet for hverandre, gjestene, og alle som hadde bidratt til at bryllupet vårt ble alt vi hadde drømt om. Nå var vi lykkelig gift, og hadde nettopp delt den største dagen i vårt liv!

To dager seinere reiste vi av sted på vår tre ukers bryllupsreise til Thailand. Det var tre avslappende og lykkelige uker hvor vi fikk prata mye og fordøyd alle inntrykkene fra den store bryllupsdagen vår!