Da Grete og Ingvald sa JA

Planleggingen
Vi brukte den neste måneden på å fastsette dato og var enige om at vi ville ha bryllupet den kommende sommeren. Det var krevende å finne en dato hvor det var ledig tid i kirken, ledige lokaler, kokk og fotograf samtidig.
Valget falt omsider på 05.09.2009. Et utmerket tidpunkt synes vi. Fellesferien er forbi – ergo er flest venner og familie hjemme.
Sommeren er på hell, men ikke over – ergo muligheter for en lun og varm dag.
Vi fikk vielsestidpunkt kl 15 00 i Sola kirke med ønsket prest. Vår utvalgte fotograf Jeanette Larsen var heldigvis tilgjengelig i tidspunktet 1600-1800. I tillegg hadde vi leid inn en lokal kjendiskokk som heter Inge Anda til å tilberede middagen for kvelden. Lokalet for kvelden falt på Skipper Worse Ledaal i fine omgivelser i Stavanger. Utgangspunktet var perfekt.

Kjolevalget
Da gjenstod bl.a valg av kjole med tilbehør, valg av blomsterdekoratør og farger, meny, bryllupskake, toastmaster, trubadur osv. I april hadde Kvadrat kjøpesenter 25 års jubileum og brudesalongen Miranda ga 25 % på alle kjøp i noen få dager. Jeg klinket til på en brudekjole som satt som et skudd og var så fornøyd med at jeg, av alle, hadde klart å ta en beslutning kun ved å prøve i underkant av 10 kjoler. Da var det i boks, trodde jeg.

En uventet nyhet
Kvelden til 1.mai feiret Ingvald og jeg vår 3 årsdag på en italiensk restaurant hvor vi hadde vår første date. 6 uker etter, fattet jeg en mistanke som ikke var til å ta feil av. Jeg var blitt gravid. Et lass av følelser veltet innover oss. Pluselig var det ikke bare bryllupet vi hadde å tenke på som den store begivenheten i nær fremtid. Bryllupsturen til Argentina og Brasil i november med et vennepar måtte vi melde avbud på. Utdrikkningslaget mitt ville nok ta en litt roligere form når nyheten ble annonsert (f.eks ble et bestilt fallskjermhopp avlyst).

Hos fotografen
I juni besøkte vi fotografen vår Jeanette Larsen og diskuterte bryllupsdagen. Vi hadde et ønske om treffes nede på Solastranden etter vielsen, siden det var like i nærheten, samt få til en fotosease et annet sted i traktene. Jeanette viste oss også noen bilder hun hadde tatt i en fantastisk fargerik gate i Stavanger by. I Holmegaten bugner det av deilige pastellfarger på de hus, kafeer og kunstutsalg som ligger her. Dette falt vi pladask for. Ved at Jeanette skulle ta noen mer klassiske bilder på stranden med elementer fra hav og himmel, sand og strå, ville dette bryte og gi oss noen mer alternative bilder. Hun var positive og vi gledet oss til fotograferingen. Det er fotografen som skal fange øyeblikkene og forevige minnene om hvordan vi tok oss ut den dagen.

Den siste finpussen
Sommeren kom og vi fikk fastsatt det ene etter det andre. Hvite roser, mørk lilla og sølv ble valgt som gjennomgående farger til den store dagen, bade til  bordpynten og bordheftene. Mørke og lyselilla perler gikk igjen i brudebuketten og på knapphullsblomstene.

Tre uker før bryllupet skulle min forlover ta bilder av meg i brudekjolen. Min frisør ville nemlig se kjolen ifm prøvetimen hos henne. Jeg hadde håpet på at jeg skulle smyge inn i den, og trosse det faktum at jeg ville være halvveis i svangerskapert på selve bryllupsdagen. Bysten min hadde blitt større, og gjorde sitt til at jeg var 10 cm ifra å få igjen glidelåsen bak på kjolen. Syersken på brudesalongen matte se på om det var mulig å sy ut kjolen litt. Det var det ikke. Damene på brudesalongen visste råd. De var utrolig behjelpelige og fant frem kjole på kjole, i samme type stil som den jeg først hadde falt for. Den første kjolen tok de i retur, og jeg betalte bare differansen.  Hell i “uhell” kan man si, men jeg ble faktisk mer fornøyd med den siste kjolen.

Dagen før dagen var vi veldig spent. På gammelt vis og tradisjon tro valgte jeg å sove hjemme hos mine foreldre kvelden før vielsen. På det vis ville jeg ikke se min kommende mann før kirkedørene skulle åpnes, og jeg skulle bli ledet fra min fars hånd til hans. 

Bryllupsdagen
Det blåste godt ute denne dagen, og da vi sto utfor kirkedøren gjaldt det å holde fast på slør og nyoppsatt hår. Til “Mendelssohn`s brudemarsj” ble jeg ført til Ingvald, delvis bremset av sløret mitt som lugget i teppet. Far kysset min kinn før han lot meg ”gå”.

Koret som jeg synger i, sang i vielsen og fikk nakkehåra til å reise seg hos de fleste. Det var bare to store smil å spore på meg og Ingvald under hele vielsen.
Vi hev oss i en silkebåndspyntet X5 etter vielsen og kjørte ned til stranden. Der sto Jeanette parat med kamera, og ivrig etter å ta bilder. Lysforholdene var perfekte den dagen. At det blåste fikk vi bare stå i. Hun hadde nettopp vært på seminar i England hos Annabel Williams og klødde i fingrene etter å få praktisere det hun hadde lært. Vi kunne merke at hun var engasjert, og det smittet. Fotoseansen var pur moro fra ende til annen. Vi rakk også en times runde i Holmegaten. Her måtte vi gå mellom folkerike kafeer og mottok plystring og lykkehilsninger.  
 
Mottakelsen vi fikk da vi kom til festlokalet var overveldende. Nå var det bare å senke skuldrene og kose seg resten av kvelden. Det var overhodet ikke vanskelig.