Den store dagen

Forberedelsene
Vi er begge impulsive personer og fant ut at vi ville gifte oss snarest mulig. Men vi hadde sommeren fremfor oss, noe som også er høysesong for bryllup. Ville vi kunne arrangere bryllupet i en av sommermånedene? Vi fikk snart erfare at vi var sent ute med å bestille selskapslokale.

Vi hadde lyst å skape en spesiell ramme rundt bryllupet. Gjøre noe annerledes. Vi vurderte å reise til utlandet og bare invitere nærmeste familie med oss. Men vi ville dele denne spesielle dagen med slekt og venner også, så dermed ble utlandet uaktuelt. Men hvor skulle vi feire det og hvor mange gjester ønsket vi å invitere? Vi har stor slekt begge to og etter gjennomgang av gjestelisten, viste antallet rett i underkant av 200! Hvor skulle vi klare å huse så mange mennesker? Vi hadde luftet tanken tidligere at det hadde vært koselig å gifte seg hjemme på øyen, Hundvåkøy, hvor vi bor, og hatt festen i ett telt på marken til mine foreldre. Vi visste at det var mye å spørre de om, men de nølte ikke med å svare ja. Vi var lykkelige over endelig å ha funnet ett selskapslokale og sendte straks ut invitasjoner.

Vi var begge veldig klar over hvem vi ønsket som forlovere. For meg var det naturlig å spørre min barndoms- og bestevenninne, Hanne Marie Austevoll, og Morten sin tvillingbror, Jarle Glesnes. Heldigvis ønsket de begge å påta seg oppgaven det innebærer.

Marken hvor vi skulle ha teltet var ujevn og gresset høyt. Morten måtte kjøre flere traktorlass med grus for å avrette underlaget i tillegg til at området måtte slås med gressklipper ukentlig gjennom hele sommeren. Trappe ned til marken ble bygget, stakittgjerdet malt, ny bordkledning på garasje og bark i beder var bare noe av det som ble gjort med hagen. Vi fikk også en lokal ”sveiser” til å lage en bue som vi skulle ha over trappen. Den ble kledd med eføy og lys på bryllupsdagen.

Jeg var ikke klar over at man måtte være ute i god tid for å bestille brudekjole; ja, faktisk bort imot ett halvt år i forkant. Selv om det var en måned side jeg hadde født, hadde jeg bare en uke på meg å bestemme meg for kjole, dersom jeg skulle få den til bryllupsdatoen i august. Heldigvis var valget enkelt og jeg gikk for en nydelig kjole fra Demetrios hos Brudehuset i Bergen. Vi kjøpte også brudepikekjolene og leide klær til brudgommen og brudesvennene der.

Vi hadde sett arbeidet som fotograf Aase hadde gjort for tidligere brudepar, så vi var lykkelige det passet for han å fotografere oss denne dagen. Glad ble også jeg, da mors gode venninne, Monica Marcussen, som også er frisør, kunne ordne meg på håret og make- up artist, Mia Kalve, kunne sminke meg på den store dagen.

En venn av oss anbefalte kokken, Kurt Tyssøy, fra Catering og Selskapsservice. Vi reiste ned til hans lokaler i Stavanger for å diskutere meny og fant ut at grill- og tapasbuffet passet ypperlig til slik vi ønsket rammen skulle være rund bryllupet vårt. Kurt kunne videre anbefale EK teltutleie, også fra Stavanger, som teltleverandør. Dermed var de største avgjørelsene i ”boks” til den store dagen. Onsdag før bryllupsdagen kom flere lastebiler med teltutstyr til øyen vår. De rigget opp hovedteltet (27x12m), kjøkkentelt og teltmidtgang til toaletter på bare noen timer. Det var imponerende å se hvor effektive de var.

Kurt ankom dagen før med kokker og serveringsfolk. I tillegg til at de skulle stå for alt maten, skulle de dekke og pynte alle bordene på bryllupsdagen. Vi var veldig spente på hvordan dette skulle gå, siden vi ikke fikk sett lokalet ferdig pyntet, før vi skulle fra vielsen. Kurt beroliget oss med at dette hadde de gjort så mange ganger før, så vi kunne bare slappe av.

Seremonien
16.august 2008 var den store dagen! Vi våknet tidlig om morgenen og sammen med våre to sønner i sengen, satte vi gifteringene på. Dette var ett spesielt øyeblikk vi ikke kommer til å glemme. Deretter var det bare for meg å komme meg av gårde til frisør og sminke. Tanten min, Inger, hadde kjelleren sin til disposisjon til både meg, forlover, brudepiker og –svenner før vielsen.  Jeg hadde det veldig kjekt og slappet av i timene jeg ble ”dullet” med før vi skulle opp til kirken.

Bror til Morten, Anders Glesnes, hentet oss med bilen sin og bryllupsbil for dagen, en Audi kabriolet. Han kjørte oss til kirken og utenfor ble jeg møtt av min far, Hans Magnus Drønen, som skulle gå ved min side opp kirkegulvet. Jeg kan ikke beskrive hvor nervøs jeg var da jeg stod ut i ”våpenrommet” og før jeg skulle entre kirkelokalet. Det hjalp ikke mye at Anders kunne fortelle at Morten tidligere på dagen hadde vært i kirken og gråt da han hørte solisten prøvesynge.

Dørene åpnet seg og en behagelig ro senket seg over meg. Ikke mye så jeg av hvem som var i kirken, for blikket mitt var festet på presten og onkelen min, Roald Drønen og selvfølgelig min tilkommende ektemann. Brudepikene, to nieser, og -svennene, vår eldste sønn, Rasmus, og en nevø, gikk foran oss, og både jeg og Morten var rørte da jeg ble overrakt av min far.

Vielsen var høytidelig og fin. Ekstra spesielt for oss var at vi døpte vår yngste sønn, Carl Andreas, samme dag. Da vielsen og dåpsseremonien var over, gikk vi sammen ned kirkegolvet, Morten med Carl Andreas på armen.

Etterpå var det tid for fotografering. Været viste seg fra sin beste side denne dagen og fotograf Aase startet med bildetaking utenfor kirken og deretter bar det videre til en strand. Siden vi begge er oppvokst i maritime miljøer fant vi det naturlig å bli fotografert i slike omgivelser. Vi storkoste oss sammen med forlovere og fotografen og fikk endelig slappet skikkelig av.

Da vi ankom bryllupsteltet ble vi hyllet av alle gjestene våre. Utenfor teltet ble det tid til litt mer fotografering før toastmasteren, Ole Hamre, kalte inn til middag. Pappa, Hans Magnus, åpnet med å ønske alle velkommen og dermed var festen i gang. Mange fine taler ble holdt og mest spesielt var det da sønnen vår, Rasmus, helt uventet sang en nydelig sang til oss. Morten var ganske nervøs før sin tale, men klarte seg meget godt.

Middagen var en suksess og ble avsluttet med dessert av sommerens friske bær med mangosorbet og cognackrem.

Vi innså viktigheten med en detaljert kjøreplan. Vi hadde tidligere avtalt med toastmaster at det var ønskelig at alle talene kom under middagen slik at ikke noen måtte vente helt til kaffien. For å få til dette sløyfet vi polonesen. Vi sprettet bryllupskaken og som ett underholdningsbidrag viste jeg en bildefremvisning til Morten.

Morten har siden han kan huske vært begeistret for musikken til bandet, Roys Trio, og etter mye overtalelse fra hans side, kunne de spille til dans i bryllupet vårt. Vi åpnet dansen med sangen, ”You’re still the one”, med Shania Twain og vi koste oss resten av kvelden med alle gjestene. Det smakte godt med en hjemmelaget betasuppe etter heftig dansing. Kvelden ble avsluttet med telys som ble satt sammen som ett hjerte, plassert av hver enkelt gjest. Deretter takket vi for alle gavene vi hadde fått og for alle som kunne komme.

Fullmånen lyste natten opp sammen med de mange faklene vi hadde plassert langs veien. En mer romantisk setting kunne vi ikke ha ønsket oss. Bryllupsnatten tilbrakte vi på ett koselig hotellrom på Bekkjarvik Gjestgiveri. Godt var det og endelig kunne kalle seg herr og fru Glesnes!