Den fineste dagen i livet

Vi bor på vestlandet der Callum er vokst opp, men tradisjon tro, bestemte vi at vi ville ha bryllupet ”der brura kjem frå”, nemlig Lillehammer. Vi reserverte dato i Nordre Ål kirke og Maihaugrestauranten. Videre booket vi Fotograf Katrine, og jeg reserverte time hos frisør Kjerstis salong. I tillegg kontaktet vi ”dj” Ragnar Spiten som skulle styre musikken og engasjere til dans på bryllupsfesten. ”Hovedaktørene” var bestemt, og vi begynte med gjestelister, invitasjoner, bordkort og alt som hører med. Mange timer gikk med til innkjøp av bordpynt, laging av kort, taler, gjestebeskrivelser og øving på brudevals. Huskelistene ble mange og stadig oppdatert. Jo nærmere vi kom selve dagen, jo flere små og store gjøremål dukket opp. Jeg er glad vi var tidlig ute med å sette en dato. Det var så viktig at vi hadde tid til hverandre midt oppe i planlegginga; at vi kunne nyte tida sammen mot vår store dag.

Lørdag 8. august 2009 våknet jeg kl 0545, da ville ikke sommerfuglene i magen la meg hvile lenger. Jeg hadde sovet på pikerommet sammen med min forlover den natta. Skravlet og øvd på tale. Min mamma var nok like spent som meg, for hun var allerede oppe og ordnet med blomstene da jeg stod opp. Det lå en spenning i hele huset.

Min forlovede Mari og jeg var hos frisøren til 8.30. Der fikk vi vårt eget rom hvor vi skulle tilbringe de neste 4 timene frem mot vielsen. Mari og jeg fikk begge satt opp håret, og min tilkommende svigerinne sminket meg. Vi ble virkelig dullet med, og de to frisørene Line & Line ga oss en god start på dagen. De gledet seg med oss, og gjorde alt for å gi oss den frisyren vi ønsket og kledde best. Med øving på tale og skravling fløy timene fort avgårde. Kjolen fra Pronovias skulle endelig tas i bruk etter mange måneders beundring. Jeg følte meg på mitt beste da kjolen, sløret og diademet kom på. Litt over kl 12 kom en venn av familien som skulle kjøre Mari og meg til vielsen. Nå begynte virkelig hjertet å dunke!

Pappa møtte oss utenfor kirken, vi var nok begge veldig spente. Mens kirkeklokkene ringte prøvde vi å snakke om alt mulig annet enn det som skulle skje. Dørene åpnet seg, og jeg så Callum staselig i kilt oppe ved alteret. Jo nærmere vi kom, jo tydeligere så jeg ansiktet hans og alle gjestenes, og som forventet måtte jeg kjempe med gledestårene. Det var så mange inntrykk, så mange sterke følelser. Bena var gele og hendene sikkert klamme. Mine føtter hadde aldri vært varmere, mitt hjerte aldri banket sterkere. Jeg gledet meg til å si mitt livs viktigste JA!

Prest Arne Svilosen ledet en flott seremoni. Vi hadde trompetinnslag av min søster, sang og musikk av to venninner. Som inngangsmelodi hadde vi Mendelssohn, ut igjen som mann og kone gikk vi til Canon av Pachelbel. Brudebuketten fra Blomsterstua var enda bedre enn jeg hadde forestilt meg, og brudgom, fedre og forlover var stilige med hvit novia rose som corsage. Kirken var pyntet med roser, brudeslør og gladioler.

Etter fotografering på kirketrappa ble vi kjørt til Maihaugen der fotograf Freidar var klar for fotosession. Den kraftige regnskura som hadde hamret på kirketaket var heldigvis forsvunnet og sola skinte igjen. Vi gikk fra sted til sted, og gjorde som fotografen ba oss om. Han var godt forberedt, og viste hva han drev med. Han måtte ikke jobbe hardt med oss for å få fram det rett utrykket; smilene og øynene til Callum og meg talte for seg selv den dagen. Lykken var til å ta og føle på og deilig å dele med alle rundt.

Mottakelsen skulle være ute i Prestegårdshagen på Maihaugen. Her er det roser og urter, og en flott ramme rundt en aperitiff. Dessverre hadde det nå begynt å regne igjen, og serveringspersonalet hadde bært alle brettene inn igjen for å ta det innendørs i stedet. Men her måtte brura være litt vrang. Det var både sol og regn samtidig, så jeg kunne ikke noe annet enn å tro at det ville lette, og jeg insisterte å på at vi skulle ha det ute som først avtalt. Og slik ble det. Vi hadde en solfylt mottakelse i hagen ved restauranten.

Våre foreldre ønsket velkommen til bryllupsfest, og middag, sanger og taler fulgte utover timene. Nydelig mat; parmaskinke, kalv og tilslørte bondepiker. Totalt 50 voksne og 5 barn; akkurat passe mange for å rekke å snakke med alle i løpet av kvelden. I tillegg hadde vi satt en stol foran brudeparet dersom noen ville komme opp å snakke med oss i løpet av den 3,5 t lange middagen som faktisk føltes ganske kort. En venninne av meg var toastmaster og ledet oss igjennom middagen med innslag på både engelsk og norsk da vi hadde flere gjester fra Skottland. Andre gjester hadde vi bedt om å filme, fotografere, pakke ut gaver, holde takk for maten tale eller andre gjøremål. De fleste deltok på en eller annen måte. Alle var så behjelpelige og jeg tror de fleste satte pris på å kunne være med å bidra. Bordet hadde vi selv pyntet med silkebånd, roseblader, glassprismer og lys. Perler og hvite roser var et gjennomgående tema. Blomstene fra kirken var tatt med for å pynte opp i festlokalet også. På gangen hadde vi satt opp en digital fotoramme med bilde av alle gjestene, og ved gavebordet hadde vi lagt ut en liten gjestebok. Til ungene hadde vi laget egne bordkort med bilde av dem selv. I stedet for sanghefte hadde de fått ark med figurer eller blanke ark og fargestifter. En time ut i middagen kom moren til en venninne av meg for å passe på de 5 barna da de ble rastløse ved bordet. De hadde en egen lekekrok, og de gikk tur på Maihaugen for å se på alle dyra som finnes der.

Da det var ryddet opp etter middagen, var spisesalen omgjort til dansesal, og Ragnar Spiten fikk alle med på polonese. Polonesen endte i en ring, og så danset Callum og jeg engelsk vals til Norah Jones ”Come with me”. Det var lettere med joggebukse hjemme på stuegulvet, enn med lang kjole og høye hæler foran mange mennesker. Men pytt sann, vi fikk det til, og dansen fortsatte med byttevals. Et høydepunkt på kvelden var da min mann ba meg opp til dans; våre to favorittsanger. Det var et sterkt og intimt øyeblikk. Videre spilte dj`en sanger vi selv hadde valgt ut, og folk satt rundt små bord og drakk drinker, stod ute i sommernatten eller danset. Litt senere skulle vi skjære bryllupskake. Vi hadde både en norsk og en skotsk variant. Granum Bakeri hadde levert den 3 etg bryllupskaka akkurat slikt vi hadde bedt om. I tillegg hadde vi mange andre kaker bakt av venner og familie. Kvelden fløy av gårde. Vi nøt hvert sekund.
 
Selskapslokalet skulle stenge kl 02, og klokka 01 begynte vi på hade-runden. Det var en utrolig følelse at alle hadde møtt opp for å gjøre denne dagen så flott for oss, vi var så takknemlige. Brudebuketten ble kastet, og sjåføren kjørte oss til SAS hotellet hvor vi tilbrakte bryllupsnatten. Noen dager senere reiste vi til San Augustin på bryllupsreise med mange gode minner i kofferten, og masse å prate om. Vi har delt vår største dag sammen. Vi har blitt ektepar. Og det føles godt. Nå er vi tilbake i hverdagen, bryllupsreisen er avsluttet og Callum har bært meg over dørstokken hjemme. I høst skal vi kose oss med bilder og film fra den store dagen; for oss var den var perfekt! Et eventyrbryllup, enda bedre enn hva vi kunne ha drømt om. Det var en herlig dag. En dag som for alltid vil bringe fram smil om munnen, gnist i øynene og varme i våre hjerter.