Det startet med en blind date

Så en fredag i april 2006 skulle vi møtes for første gang til middag ute. Det var en meget vellykket date og vi følte vel begge to at dette kunne være noe spesielt! Allerede kvelden etter møttes vi igjen. Og det gikk ikke mer enn et par-tre uker før jeg hadde flyttet inn hos han. Det tok heller ikke mer enn et halvt år før vi hadde kjøpt hus sammen. De fleste rundt oss syntes nok vi var litt gærne, men det føltes veldig riktig!

Helgetur til Moskva
Den siste helgen september 2007 overrasket Erlend meg med helgetur til Moskva. Han hadde egentlig ikke tenkt å si noe om turen før vi svingte av til Gardermoen, men måtte røpe det siden vi måtte skaffe visum på forhånd. Han forklarte overraskelsen med at vi skulle feire at jeg var ferdig med masterstudiet og skulle begynne i ny fast jobb. På flyet satt han ivrig å lette i reiseguiden etter et bra sted å spise middag samme kveld. Vi endte opp på et sted med utsikt over hele byen. Han insisterte på at vi skulle bestille en flaske champagne først. Etter at jeg hadde vært på toalettet hadde han puttet en ring i mitt glass. Jeg så det ikke, og drakk av det to ganger før han spurte ”hva er det som er på bunnen av glasset?” Hvor jeg svarte noe sånt som ”enten kan det være drikke der eller så er det tomt.” Det neste han sa var ”Hva er det som er på bunnen av ditt glass?” Da så jeg ringen! Og han spurte ”Vil du gifte deg med meg?” Jeg svarte selvfølgelig ja og tårene rant! Det ble skikkelig feiring med god mat og mer drikke! Han hadde planlagt dette lenge og i detalj, blant annet hadde hans svigerinne som er smykkedesigner laget forlovelsesringen.

Forberedelsene
Vi fikk god tid til planlegging og det var godt å kunne kose seg underveis med forberedelsene, for selve dagen gikk veldig fort! En av de største utfordringene i forberedelsene var hvem en skulle invitere. Hvor skulle en sette grenser ved familie og venner?! Vi hadde jo allerede valgt et sted og måtte begrense antall inviterte etter dette. Vi var nødt til å leie et stort telt til selve middagen og festen siden spisesalen ikke ble stor nok til alle inviterte. Vi booket kirken, Skotten seter og teltet et år i forveien. I tillegg lånte vi to hytter av bekjente hvor nærmeste familie skulle bo.

Brudekjolen gruet jeg meg for å finne. Jeg var så redd for å bli skuffet når jeg skulle ut å prøve, at jeg ikke skulle føle meg fin! Jeg hadde tittet mye på kjoler på nett før jeg endelig dro ut for å prøve. Jeg hadde med meg forloveren min og faktisk så ble dette en veldig positiv opplevelse! Jeg fant flere kjoler jeg følte meg fin i og snittet som passet meg fant jeg også fort! Så all denne tiden med titting på nett og grue seg var helt bortkastet. Og da jeg fant DEN kjolen visste jeg bare at det var DEN jeg skulle ha! Jeg endte med en elfenbensfarget enkel silkekjole med langt slep og et champagnefarget silkebelte til å knyte i livet. Jeg valgte et slør til som var kantet med blonder i samme farge som beltet. Som prikken over i-en (men som ingen ville se) fant jeg søte elfenbensfargete silke-sko med detaljer i samme farge som beltet til kjolen.

Fotografen vi hadde valgt var kjæresten til toastmasteren og hun fikk dermed god tid til å finne steder hun ville ta bilder. Det var godt å overlate alt som hadde med bildene til en dyktig fotograf, man har tross alt kun en sjanse til å få gode bryllupsbilder. Skal jeg kun gi et råd til andre som skal gifte seg, så vil det være å bruke en fotograf som jobber med å ta bryllupsbilder.

På bryllupsdagen dro Eva, mamma og jeg til frisøren i nitiden. Frisøren fikset mamma først, i mens Eva og jeg drakk kaffe ute i solen. Deretter var det vi som skulle fikses og dulles med. I mens vi koste oss hos frisøren tok Erlend med seg noen av gjestene på en liten spasertur på fjellet. De som ville gå en lengre tur ble guidet av pappas fetter.

Klokken nærmet seg halv tre og brystbuketten til pappa ble festet og jeg fikk brudebuketten. Bror og Eva gikk ned kirkegulvet. Så begynte organisten å spille ”A whiter shade of pale”, en fantastisk melodi spilt på kirkeorgel. Jeg og pappa begynte å gå nedover kirkegulvet og tårene stod i øynene mine da jeg så alle menneskene vi er så glade i som var der for å dele den store dagen med oss. Jeg så på forloverne våre og Erlend som ventet på meg, det var veldig sterkt. Da jeg kom fram til Erlend, fikset Eva på kjolen og sløret og vi ble stående til inngangsmelodien var ferdig, noe som føltes som en evighet. Jeg klarte nesten ikke se på Erlend da vi stod mot hverandre, tårene presset seg fram.  Det var godt å kysse han, da presten endelig ga oss lov til det! Det var også godt å kunne holde han i hånden da Erlend byttet plass med Eva.

Etter en times fotoshoot nede ved kirken kjørte vi opp til Skotten seter og fortsatte å ta bilder der. Først fikk vi hilse på gjestene igjen, for alle skulle foreviges. Den sporty fotografen vår stod på taket av seteren og tok bilder, det ble utrolig stilig. Deretter tok vi flere bilder, både nærbilder med en ren og hvit bakgrunn og bilder av oss med vakker fjellnatur som bakgrunn. Det ble også tatt bilder av oss med foreldrene våre og forloverne våre, det er jeg utrolig glad for! Vi hadde satt av ca 1,5 time til å ta bilder, det gikk veldig fort, men med en dyktig fotograf var dette rikelig av tid for å få gode bilder.

Nå var det klart for middag og fest! Vi hadde satt opp meny inspirert av fjellet sammen med de som skulle lage mat. Det var rype til første forrett, fjellørret til forrett nummer to fulgt av elg til hovedrett og blåbær med hjemmelaget vaniljeis til dessert. Det var nydelig mat, selv om det var så mye inntrykk at det var vanskelig å få i seg mye mat. Innimellom all denne gode maten holdt familie og venner fantastiske taler og sanger til oss. Vi holdt også tale til hverandre. Og selvfølgelig måtte vi kysse hverandre en rekke ganger, både stående på stoler og under bordet. Middagen gikk så alt for fort, jeg ville liksom ikke at den skulle ta slutt!

Etter oppskjæring og mating av hverandre med kake fulgte brudevalsen. Det var egentlig ikke vals, det ble mer en roligdans til U2s ”One”. Og denne ”brudevalsen” inneholdt også at Erlend løftet meg opp og slang meg over skulderen, noe han er veldig glad i å gjøre og til stor begeistring fra gjestene. Deretter danset jeg med pappa og Erlend med sin mor tradisjonen tro. Og gjestene hev seg også ut på dansegulvet, til og med min gamle mormor ble bydd opp til dans av en av Erlends kamerater. Det var utrolig moro, og det gikk faktisk lekende lett i en stor kjole. Festen fortsatte ut i de små timer og ble avsluttet med et nachspiel inne i peisestuen på seteren hvor et av våre vennepar hadde laget i stand verdens beste vårruller. Etter å ha spist noen av disse fant vi ut at tiden var inne for å legge seg, klokken nærmet seg fem og vi var stappfulle av inntrykk.

Morgenen etter var det brunsj på seteren med egg og bacon og andre godsaker. Det ble også satt frem kake fra dagen før og kaffe. Vi fikk mimret med gjestene og sagt ha det til folk før de dro. Ellers gikk søndagen med til å titte på alle de fine gavene vi hadde fått og noen bilder fra kvelden før. Mandagen reiste vi til Rondane, for avslapning og spa. Vi var der til onsdag og koste oss og samlet sammen inntrykkene fra hele helgen. Da vi kom hjem var fotografen ferdig med å lage et bryllupsalbum til oss. Utrolig gøy å få se de så kjapt etter begivenheten. Vi har fortsatt igjen å bestille og skrive takkekort, det var vanskelig å velge blant alle de fine bildene. Vi har også tenkt å forstørre et par bilder til å henge på veggen og bestille bilder til familie i julegave.