Drømmedagen

For mange starter bryllupsdrømmen allerede tidlig i barndommen. Hånd i hånd med investeringen i den første Barbiedukken starter fantasien om den lange hvite prinsessekjolen og prinsen på den hvite hesten. Så, 20-30 år senere, har dagen kommet. Bryllupsdatoen er satt og alle drømmene fra barndommen skal settes ut i livet!

Tilfeldigheter på scenen
Vår historie starter en varm St.Hans kveld i 2005. På en scene på en av Oslos konsertsteder, er det tilfeldigheter som fører til at HAN blir pianisten til HENNES sang. Begge musikere, og begge litt overrasket over at kvelden ender akkurat her.

Resten er historie: Dagen etter flyttet vi sammen, 15 måneder senere kjøpte vi hus og etter 2,5 år fikk vi vårt første barn.

Roma under treet
Det var en kald januarkveld i 2009 som skulle bringe den største overraskelsen jeg kunne tenke meg! På julaften, bare 3 uker tidligere, hadde Steffen laget i stand en videopresentasjon som julegave. DVD’en var overrekkelsen av en langhelg i Roma, bare vi to, uten barn. Turen skulle finne sted Valentine-helgen rundt 14. februar, og allerede nå forsikret han meg om at jeg ikke skulle forvente meg noe frieri i Roma. Det jeg ikke visste var at hans plan var å fri lenge før Roma-turen, slik at turen kunne bli en feiring av nettopp dette. 15. januar ventet en ny videopresentasjon, og før jeg visste ordet av det satt kjæresten min på kne foran meg og fridde. Svaret var JA, og en nydelig diamantring fant sin plass på min ringfinger. Hverdager kan være usedvanlig flotte, og denne ble helt spesiell!

Ferdig planlagt
15 måneder senere skulle DRØMMEDAGEN finne sted. Det meste var i grunnen ferdig planlagt lenge før frieriet fant sted, så nå var det bare å sette drømmen ut i livet.

Musikken, maten, selskapslokalet, velge prest, velge forlovere, spørre artister, booke lydanlegg, finne brudekjolen, smokingen, alt tilbehøret, pynt, fargetema, “save the date’s”, invitasjoner, blomster, gjesteliste, bordplassering…. Listen var lang, og for å få utløp for alle mine ideer, startet jeg bloggen DRØMMEDAGEN (www.drommedagen.blogspot.com). Dette skulle være en blogg om bryllup generelt, ikke bare om vårt bryllup. Bryllupet fikk sin egen hjemmeside, hvor detaljene rundt den store dagen ble presentert. En bildeserie av brudeparet ble gjennomgangstema på save the date’s, invitasjoner, hjemmeside, kirkeprogram og morsom gjesteinfo som lå ved hver kuvert under middagen. Ved siden av hver tallerken, stod en boks med hjerteformede godteri. Det samme stod anrettet i skåler på toalettene, ved speil, ved gjestebok etc. Velbekomme!

De fleste detaljene rundt bryllupet var som sagt på plass allerede en uke etter frieriet. Gjestelisten var klar noen måneder senere, og save the date-kort ble sendt til gjestene 8 måneder før bryllupsdagen. Bordplasseringen var klar over en måned før, og pynt lå sortert slik at dagen før dagen kun ble brukt til å gjennomføre, ikke planlegge! Kl. 1800 fredag kveld var alt klart, og vi gikk hvert til vårt. Steffen skulle bo på hotel med sine forlovere og jeg skulle være hjemme hos mamma og pappa sammen med mine.

Så kom DAGEN!
Formiddagen var så avslappet og rolig. Frisøren min kom hjem til oss, og jeg satt hjemme i stua med beina i stolen og kaffelatte i hånden mens bryllupsfrisyren tok form. Steffen gikk lang tur på brygga i Fredrikstad i vårsolen, og ventet på at minuttene skulle gå.

Vielsen skulle begynne kl.13.30, og til tross for god planlegging og ikke minst god tid, endte bruden med å være “fashionably late”. I min morfars Ford fra 19.39 ankom jeg Østre Fredrikstad kirke sammen med pappa og mine to forlovere kl.13.40. Kledd i min drømmekjole, Caleigha fra Maggie Sottero, tiara, langt slør, Thomas Sabo ørepynt og Jimmy Choo brudesko.

Øyeblikket var kommet!
Vår sønn var kledd i sorte dressbukser og brokadevest med sløyfe i samme lys ivory/sølv-brokade, hvit skjorte, lakksko og blomst på slaget. Hans kusine hadde på seg en nydelig ivory kjole i sateng og hvit tyll, lag på lag, med blomster i skjørtet. Hun hadde matchende bolero, blomster i de lange, lyse krøllene og en brudebukett lik min i hånden. Bak dem gikk min manns gode venninne og kollega og spilte verdens fineste brudemarsj på hardingfele.

Lydeksplosjon
Det gikk så fint. De små smilte og tittet fra side til side der de gikk hånd i hånd akkompagnert og etterfulgt av Annbjørg på hardingfele. På dette tidspunktet ble “Bruremarsjen” akkompagnert av el-orgel nede, og dørene bak i kirken var fortsatt lukket. Da runde nr. 2 av “Bruresmarsjen” startet, kom tutti orgel inn fra kirkeorgelet på galleriet. Dette ble en eksplosjon av lyd vi bare har drømt om! Det var en fantastisk opplevelse å få være brud opp midtgangen til dette orgelbruset og de nydelige hardingfeletonene. Og der fremme stod min brudgom! Smilende vakker og kjekk i ny smoking og blanke lakksko. Et stort øyeblikk!

Vi ønsket oss, naturlig nok, en vielse fylt med musikk. Våre kjæreste låter ble fremført av gode venner og kollegaer: "Ett liv", den svenske visen Anders Edenroth i "The real group" skrev til sin kone på bryllupsdagen, og "How do you keep the music playing". Etter selve vielsen fremførte vi låten “God blessed the broken road”. Dette stod ikke i programmet som var utdelt ved inngangen. En liten overraskelse til gjestene og hyggelige minutter for oss som nygifte! Utgangsmarsjen ble sunget av min manns kvinnelige forlover. Til lyden av Silje Neergård sin låt “Tell me where you’re going” vandret vi sammen ut i livet. Ute på kirketrappen skinte solen fra skyfri himmel, det var 8. mai og 16 varmegrader. En nydelig dag hadde akkurat begynt!

Minner for alltid
Rolf Einar Reinhardsen hos Nordtrandfotografene foreviget både ankomsten til kirken og hele vielsen, og tok de tradisjonelle - og ikke minst de utradisjonelle - bildene av brudeparet etterpå. Han foreviget også ankomsten til festlokalet og detaljene ved pyntingen. Det hele ble også på filmet av www.videoavbryllupet.no. Minnene skal leve!

Festen ble holdt i tøylene av vår gode venn, kollega og toastmaster Alexander. Mye latter og vakre taler ble blandet med en herlig 4 retters meny bestående av kortreist mat og andre delikatesser. Vi danset oss inn i natten og var de siste som dro fra selskapslokalet…

Dagen var over, og forventningene var mer enn innfridd. Dagen med stor D var ingen vanlig dag. Det ble DRØMMEDAGEN!