Vårt Japanske bryllup

Vårt Japanske bryllup
Vi føler begge at bryllupsdagen var den lykkeligste og viktigste dagen i våre liv.

Tekst: Fredrik Ekman og Anna Torstensson Ekman | Foto: Ann-Sofie Ekman, Ateljé Exclusif, Ulricehamn

Den elegante leiebilen stanser på grusbakken foran Lofte kirke, nord for Västervik. Brudens far stiger ut fra førersetet og åpner døren for sin datter Anna. Fredriks foreldre venter sammen med presten utenfor kirkeporten. Den siste gjesten har nettopp gått inn i kirken. At kommende herr og fru Ekman skulle komme tidsnok til vielsen, hadde ingen trodd. Plutselig utbryter Anna: ”Brudebuketten!”. Annas far må kaste seg i bilen igjen og forsvinner i rasende fart. Alt er som vanlig igjen. Men hell i uhell: fotografen rekker å ta noen bilder utenfor kirken.

Det var 1. august 2009, og vi hadde endelig kommet til slutten på den reisen som vi startet på et år tidligere, da vi forlovet oss på Yasuragi Hasseludden i Stockholms skjærgård. Det hadde vært et år fylt av idéer, planer, telefonsamtaler, reiser og praktiske forberedelser. Et intenst og morsomt år, som nå endelig skulle bære frukter.

Små, lette skyer seiler forbi på den knallblå himmelen etter vielsen. Det er tid for fotografering. Både brud og brudgom er opprømte og fulle av energi, og fotografen må jobbe hardt for at brudeparet skal holde seg alvorlig på noen av bildene. På fotografens anmodning trasker de begge to, med sine nyinnkjøpte pensko, rett ut i en åker for å få tatt noen lekre bilder blant all havren.

Vi har det utrolige privilegiet at Fredriks mor er profesjonell portrettfotograf. Bildene fra bryllupsdagen er vårt kanskje viktigste minne. Selvfølgelig er det både fint og hyggelig med bilder fra gjestene, men de kan aldri erstatte bilder som er tatt av en proff. Mens vi ble fotografert, måtte gjestene sysselsettes med noe annet enn den obligatoriske rundturen. Det skjedde ved at en av våre venner holdt en korøvelse (!), hvor gjestene øvde på de firstemte sangene i middagens sanghefte. Siden vi begge, og mange av våre venner, er korsangere, føltes dette som en naturlig del av vår store dag.

Den flotte 1700-talls herregården Åkerholm har satt stemningen  for gjestene når brudeparet kommer kjørende i en vogn trukket av to hester. Når vognen kommer til enden av alléen som leder opp mot hovedbygningen, lar kusken hestene strekke ut, og det siste stykket galopperer de. På trappen til hovedinngangen venter presten enda en gang, nå for å gjennomføre den japanske bryllupstradisjonen san-san-kudo. Brudeparet og deres foreldre deler seremonielt noen skåler sake, som et symbol på at familiene er brakt sammen.

Siden vi møttes gjennom vår felles interesse for ju-jutsu, ville vi ha et japansk tema. Ikke et japansk bryllup, men bare et tema som en gjennomgående rød tråd. San-san-kudo ble et av de mest minnerike innslagene i dette temaet, og likeså blomsterdekorasjonene og den grafiske profilen som ble utarbeidet av Anna og Fredriks mor. Profilen, der det viktigste elementet var det japanske tegnet for ”kjærlighet”, gikk igjen på alt: invitasjoner, kirkeprogram, borddekorasjoner, brudgommens klær, og til og med på bryllupskaken.

Den utsøkte fem-retters middagen er avsluttet. Gjestene mingler i de vakre lokalene med veggmalerier fra 1700-tallet og smakfulle, antikke møbler. Ved et hjørne av middagsbordet sitter en gruppe gjester og serveringspersonale og synger firestemt. I et annet rom serveres drinker med navn som ”Midnight Samurai”. Den som går videre, forbi den romantiske bryllupssuiten, finner plutselig en strykekvartett som sitter og spiller. Flere og flere gjester samles rundt den stilige kvartetten. Det er snart tid for brudevalsen.

Det perfekte bryllup krever nitidige forberedelser, men også en del flaks. Å finne en strykekvartett viste seg for eksempel å være vanskeligere enn antatt, og når vi endelig hadde funnet en, så gikk cellisten hen og brakk håndleddet. Alt løste seg likevel. Maten var et annet lykketreff. Cateringfirmaet vi leide var veldig imøtekommende og klarte ut fra våre ønsker å komponere en middag med japansk-inspirerte retter og vel utvalgte drikker. Det vi kanskje var aller mest fornøyde med, var likevel det lille koret som sang i kirken, og som også fungerte som serveringspersonale. På den måten fikk vi med noen av våre mer perifere venner, og de bidro virkelig til at dagen ble vellykket som helhet.

Vi føler begge at bryllupsdagen var den lykkeligste og viktigste dagen i våre liv. Den største suksessfaktoren var at vi tidlig satte oss ned og skrev en liste hvor vi spesifiserte hva vi ville ha. Informasjon til gjestene er også et viktig moment. Vi lagde både en hjemmeside om bryllupet og en e-post liste, slik at vi raskt kunne spre nyheter.

En av de få tingene vi angrer på er at vi prøvde å sy brudekjolen selv. Til tross for at Annas mor jobbet praktisk talt døgnet rundt med kjolen, som Anna selv hadde designet, så var det nære på at hele bryllupsprosjektet kræsjet. Uten våre fantastiske familier hadde vi aldri lyktes i å ro alt i land.

Klokken har passert to på natten, og roen har begynt å senke seg over herregården. De innleide sjåførene (til og med de perifere vennene) har kjørt skytteltrafikk mellom festen og områdets vandrerhjem. Noen har hoppet av ved leide hytter på herregårdsområdet. De nygifte møtes i et langt kyss og trekker sakte mot bryllupssuiten.

Publisert 08.11.2010

  • Frieri i solnedgang

    Frieri i solnedgang

    Første gang vi møttes var på en hjemmefest hos en felle bekjent, uten å ha møttes tidligere via denne bekjente. Vi hadde sporadisk kontakt under denne festen, og vi sn...

  • Always and forever

    Always and forever

    Dagen før 11. september 2009, i en park på Manhattan i NYC, sto en litt smånervøs mann med en skinnende diamantring foran meg.

  • Vårt fantastiske ”Ringenes herre” bryllup

    Vårt fantastiske ”Ringenes herre” bryllup

    Det var en gang for lenge siden... Slik kan vår bryllupshistorie begynne.
  • Drømmedagen

    Drømmedagen

    Dagen med stor D. Dagen da alle drømmer skal forenes med virkeligheten og han og hun skal bli ett!

  • Lina og Gautes bryllupsdag

    Lina og Gautes bryllupsdag

    ”Det ble en veldig høytidelig vielse til slutt selv om det var i tingretten. Dommeren sa at hun aldri hadde opplevd en så vakker vielse noen gang i før.”

  • Varme løfter

    Varme løfter

    Eilin Synnøve Glosimot og Yngvar Glosimot giftet seg 27. juni 2009

  • Bryllup i salsatakt

    Bryllup i salsatakt

    Kristian og jeg møttes på en salsafest den 14. juni 2007, og fire måneder seinereble vi kjærester. Salsa er en hobby som gir oss stor glede, men vi oppdaget også raskt fl...
  • Vil du gifte deg med meg?

    Vil du gifte deg med meg?

    I desember 2006 var jeg og min samboer på vei til London for å handle julepresanger til minstemann Sebastian på nesten to år. Han skulle for anledningen tilbringe noen...

  • Regn i sløret betyr faktisk ekte lykke!

    Regn i sløret betyr faktisk ekte lykke!

    Med dans, god drikke og god stemning, varte festen til klokken 04 på natten

  • Vårt Rockabillybryllup!

    Vårt Rockabillybryllup!

    Vi møttes i dokøen på Pub Banken i Kristianstad i slutten av juni 2003. En uke senere hadde vi vår første date, og siden det har det vært OSS!