Vårt Rockabillybryllup!

 I løpet av ett og et halvt år hadde vi kjøpt hus i Bjärnum og utvidet familien med en liten gutt, Harley (i dag 6 år). Vi har fra før hver vår gutt. Pärs sønn Julius er i dag 9 år, og min sønn Viljam er 12 år. Den 15. februar 2008 fridde Pär, i den gnistrende hvite snøen på dammen ved sommerhuset vårt. Barna gikk på skøyter og vi sto og så på, da han plutselig gikk ned på kne. Svaret mitt ble akkurat som Victorias: JA, JA, JA, JA!!!

Hvorfor tema?
Mitt høyeste ønske i livet var et stort og overdådig bryllup. Men stilene våre kræsjer jo litt. Pär er en ekte biker, veltrent med tatoveringer, og kjede i buksene. Han har alltid kalt meg sin prinsesse, og det må jeg nok innrømme at jeg er. Så en sen natt i 2007 kom jeg på det, vi skulle ha et 50-talls rockabillybryllup! Pär elsket idéen! Jeg hadde jo begynt å planlegge bryllupet allerede før Pär fridde, og jeg hadde en mappe hvor jeg la alle kule idéer jeg kom på. Jeg er veldig ”pysslig” av natur, og derfor ble det mange ”pyslete” momenter.

Vi ville ha et veldig annerledes bryllup som speilet hvem vi er. Og vi elsker alt fra 50-tallet. Pär begynte å engasjere seg, velge band og musikk, mat og pynt. Pynten var veldig viktig, syntes vi. Vi ville ha en ekte 50-talls stil. Vi kjøpte masse bilder med filmstjerner fra perioden og sydde prikkete duker til å pynte bar og presangbord med. Jeg sydde forklær til servitørene og kjøpte til og med ekte 50-talls ”Herremagasiner” til å legge på herretoalettet. (Det ble veldig populært). Sangheftene fikk en Marilynsiluett på forsiden, og jeg kjøpte postkort med filmstjerner som ga navn til bordene. Borddekningen gikk i svart, hvitt, rosa og prikker.

Kjolen min
Jeg har verdens beste venn, Marie (Misan), som tilbød seg å sy kjolen min så fort hun hørte om temaet for bryllupet. Vi dro av gårde og kjøpte stoff, jeg tegnet drømmen min og hun sydde den. Uten mønster fikk hun laget den akkurat som jeg ville ha den. Etter mange, lange prøvinger, var jeg forvandlet til den rockeprinsessen jeg er. Pärs klær kjøpte vi i en butikk i Kristianstad. Ekspeditøren klarte å finne en hvit dress på loftet! Den måtte sys om litt, men ble helt perfekt! De fantastisk kule skoene hans, av modell myggjagere, kjøpte vi på nettet, det samme med hans superfine mansjettknapper med dødningehode-form. Klær til barna kjøpte vi litt her og der. Tanken bak deres klær var at de skulle være de samme som forloverens.

Jeg ville ha en krone på hodet på vår store dag. Den lagde jeg selv på et sølvsmiekurs. Det tok oss to dager å dekke på og ordne alle dekorasjoner til lokalene. Mamma, pappa, min storesøster og svigermor hjalp til disse dagene. Blant annet strøk vi over 100 laken som vi siden knyttet rundt stolene (bare dette tok seks timer). Men det var verdt strevet, resultatet ble over all forventning.

22. mai 2010
Jeg står opp kl. 06.50, vekker min blivende mann og barna, tar med meg champagnen og så går det slag i slag. Vi skåler, spiser og jeg fikser håret til Pär. Klokken 07.50 henter søsteren min meg, og det bærer av sted til Blå salong i Hässleholm. Der jobber min venn, Lisen. Hun ordner håret mitt. Vi har møttes adskillige ganger, og hun har vist en enorm tålmodighet overfor meg. Min kusine Jamie har fått i oppdrag å sminke meg. Klokken 10.40 hentes vi av min søsters mann, og vi drar til Quality Grand hotell i Kristianstad. Her skal vi kle på oss og treffe fotografen.

Her møtes jeg av min kommende mann i tårer. En venn av oss, som har kjørt motorsykkel hele veien fra Nederland, har blitt påkjørt i lille Bjärnum av en bil. Ingen vet hvordan det er med ham, vi må bare vente. Min verden snus opp-ned, og det kreves ganske mye å samle seg igjen. En time senere får vi vite at han har klart seg uten noen brukne ben, helt mirakuløst.

Seremonien
Vi fortsetter med fotografering i Tivoliparken. Alt føles helt uvirkelig og været stråler om kapp med oss. Vi rekker tilbake til hotellet for litt champagne før det er på tide å dra til kirken. Klokken 15.00 ankommer vi Nosaby kirke. Der møtes vi av kamerablitz fra Kristianstadsbladets fotograf, som er der for å lage en reportasje om bryllupet vårt. Nå skjelver vi i knærne. Pär og Micke går inn først, deretter barna. Når Julius setter seg til rette for å spille er det tid for meg og pappa å gå inn. Han spiller Mendelssons på el-gitaren sin, og dørene åpnes. Det er nå det skjer, rekker jeg å tenke. Det er virkelig nå det skjer! Den største dagen i vårt liv! Jeg går inn mens jeg holder pappa i armen. Etter oss følger forloverne.

Jeg kan ikke slutte å smile. Der fremme står han, min kommende mann. Mitt livs kjærlighet! Pappa gir meg et kyss på kinnet og overlater meg til Pär. Dette er så fint, så utrolig fint! Pär gir meg et kyss og vi går frem til alteret. Vielsen holdes av Alve Svensson, den samme presten som konfirmerte Pär en gang i tiden. Han er lett og morsom. Vi har snakket om hva slags vielse vi vil ha. Applaus og jubel er tillat, og ønsket, står det i vielsesprogrammet! Og sånn blir det! Pärs kompis Tenny spiller og synger. Nå er det vanskelig å holde tårene tilbake. Det er tre hardrock ballader, nøye utvalgt på grunn av tekstene. Folk jubler og applauderer, en fantastisk følelse. Sangene våre: When I see you smile, When I look into your eyes og You are my religion.

Etter vielsen får vi gratulasjoner utenfor kirken. Gjestene kjører til festlokalet, de får champagne og mingler. Siden er det vår tur, det er en magisk følelse. Ca. 20 HD, vår Buick-54 som pappa kjører med våre barn og min mor, og en Chevrolet, også fra 50-tallet som noen av våre gjester kjører i.

Vel fremme skåler og mingler vi med gjestene våre, alle er kledd etter temaet. Vi er synes det er stort at så mange har brukt så mye tid på å få til den rette looken. Noen av guttene har til og med latt hår og kinnskjegg vokse bare for vår skyld. Alle var virkelig såååå fine! Barna våre blir hentet av barnevakten, og festen kan begynne. Ca. klokken 18.00 serveres forretten, og nå ankommer også halvparten av våre nederlandske venner. To av dem er på sykehuset for å hente vår venn som ble påkjørt om morgenen. Han kommer i tide til hovedretten, og blir møtt av stående applaus! Forrett: cæsarsalat med kylling, hovedrett: rockabillyburger med potetbåter og to sauser, dessert: Hollywood cheesecake med blåbærsaus, cupcake og avec.

Min fantastiske pappa holder kveldens første tale, superfint og følelsesladet. Etterpå er det min søsters tur, og hun overrasker totalt med å synge i stedet (You are my sister). Det var så fint, min kjære søster, intet øye var tørt. Neste tale skulle etter etiketten holdes av Pärs far, men han gikk dessverre bort i 2007. Pärs storesøster Jeanette tar over den oppgaven og fremfører en tale som sent blir glemt. Hele familien Persson er veldig sportsinteresserte. Pär har spilt hockey siden han var seks år. Hun holder talen ved å høres ut som en sportskommentator, og deler det inn som om hun kommenterer en match, helt fantastisk. Toastmasteren vår, Pärs storebror Jonas, utfører sin oppgave med bravur! Alt flyter kjempebra, og han har funnet på litt morsomme overraskelser, som ballongfanfaren, kjempekult!

En fulltreffer!
Bandet, The Boogiecats, begynte å spille rundt 22.30. En fulltreffer! Vi begynte med bryllupsvalsen, ”Love me tender”, så klart! Og så var festen i gang for alvor. Jeg har aldri sett så mange danse så inn i … som denne kvelden og natten. ALLE var på gulvet, til og med ”tante” Berit på 87 år. Min mann har heller aldri vist slike ferdigheter. Det går ikke an å ta feil av gjestenes humør når man ser på bildene fra dansegulvet. Svetten siler og smilene tar aldri slutt! I følge tradisjonene skal brudeparet forlate festen først. Det der har jeg aldri skjønt, det er jo vår fest, en gang i livet. Vi ble til klokken 04.00, da låste vi og sendte hjem de siste gjestene.

Bryllupsnatten var kjempekoselig, det ble ikke mange timers søvn før det var på tide å spise frokost sammen med de gjestene som hadde overnattet. Det var så herlig å treffes igjen dagen etter og prate om gårsdagen og liksom ”knyte sammen” hele festen. Vi sjekket ikke ut fra hotellet før kl. 15.00. Fredag 28. mai reiste vi på vår fantastiske bryllupsreise. Fort Lauderdale i to dager, og deretter cruise i Karibien i en uke! Bare vi to, helt fantastisk å bare nyte hverandre. En reise vi aldri glemmer.

Tusen, tusen takk til: Misan for all hjelp med kjolen, og mamma og pappa for ALT! Storesøster Mia for all uvurderlig hjelp med alt fra sanghefter til borddekning og mye mer. Svigermor Britt for hjelp med borddekningen. Toastmaster Jonas for en fantastisk jobb! Lisen for alle timer med håret mitt. Emilia for sminken. Linus som filmet hele dagen! Og til sist: alle våre gjester som gjorde dagen vår til den mest fantastiske dagen i våre liv! En ekstra takk vil vi gi til vår venn og fotograf Camilla Magnusson som var med hele dagen og nesten hele natten! Vi er så fornøyde med bildene!