Bare noen uker etter frieriet begynte vi å planlegge. Siden Anna er fra Stockholm i Sverige og Tor-Øyvind er fra Norge, måtte vi bestemme oss for hvor vi skulle ha bryllupet. Vi ble enige om at det skulle være i Norge siden Anna hadde færrest gjester som da måtte reise langt. Vi bor selv i Oslo, og da er det også en stor fordel å kunne planlegge bryllupet i nærheten av der vi bor. Anna hadde alltid drømt om å gifte seg i en liten hvit kirke på landet. Tor-Øyvind er vokst opp og har familien sin i en bygd som heter Klokkarstua i Hurum, og dermed ønsket vi vielsen skulle være i Hurum Kirke. Men på Klokkarstua er det ikke mange hotellovernattingsplasser for alle langveisfarende gjester. Vi valgte derfor å ha festen på Venskaben i Asker sentrum, i nærheten av både hotell og flytog.
Da vi leide Venskaben ble vi anbefalt å bruke Askerkroen til bryllupsmiddagen, de holder til i nabobygningen og kjenner også kjøkkenet på Venskaben godt. Allerede i den første samtalen vi hadde med Askerkroen merket vi at de hadde god erfaring, og de kom med mange idéer og var til stor hjelp. Etter en del research på internett og prøvesmaking bestilte vi bryllupskaken fra Baker Hansen i Sandvika. Vi tok den største de hadde i den serien vi ønsket, og det ble en utrolig fin klassisk bryllupskake på 5 etasjer.
I alle bryllup må man foreta visse prioriteringer og en av de tingene vi syntes var viktig å prioritere var fotografen. Selve bryllupet bare varer jo bare én dag, mens bildene vil vi beholde resten av livet. Det var en kollega av Tor-Øyvind som anbefalte oss en svensk fotograf som også tok bryllupsbilder i Norge. Etter å ha gått gjennom bildene han hadde tatt på hjemmesiden sin ble vi utrolig imponert over måten han brukte fargene, lyset og ikke minst hvor mange morsomme og orginale bilder han tok. I den pakken vi bestilte fikk vi også to fotografer som var med oss nesten hele dagen, og på den måten tok de ikke bare portrettbilder, men fikk fanget de magiske øyeblikkene og dokumentert alle detaljene.
Anna ønsket at invitasjonene, middagsprogrammene og takkekortene skulle være personlige, og at det skulle være en rød tråd hele veien. Derfor bestemte vi oss for å lage dem selv. Som tema valgte vi gull, off-white og rødt. Brudebukketen ble en klassisk rund bukett med bare røde roser. Da vi skulle bestemme oss for tekst i invitasjonene innså vi at det var mye informasjon om veibeskrivelser, flytider og hotell vi ønsket å formidle til gjestene våre, så derfor laget Tor-Øyvind en egen hjemmeside som vi skrev adressen til i invitasjonene våre. Da fikk vi også mulighet til å legge ut morsomme ting som svenske-quizen der gjestene kunne forsøke å oversette vanskelige svenske ord til norsk.
Nå da vi hadde de fleste av rammene rundt bryllupet på plass, kunne vi ta en god sommerferie uten for mye detaljplanlegging og heller fokusere på innholdet i bryllupet. Ettersom Anna er svensk ønsket vi også å få til noen svenske innslag i vielsen. Vi bestemte oss for svensk solosang og svensk skriftlesning i vielsen. Den neste utfordringen vi så var tiden fra vielsen til festen. Vi ønsket at gjestene ikke skulle oppleve dette som ventetid mens vi tok bilder. Vi bestemte oss for å ha en enkel serving av frukt ost og kjeks, og deretter en en quiz om brudeparet. For at gjestene skulle bli bedre kjent med hverandre satte vi selv sammen lag som var en miks av folk fra begge sider, men som likevel hadde noen felles interesser.
For å minnes det sosiale i kvelden kjøpte vi inne en gjestebok der gjestene ble spurt om spørsmål som “Hvem kom du hit med i dag?” eller “Hva er det morsomste minnet ditt i løpet av kvelden?” Vi hadde også bedt Tor-Øyvinds fetter om å forsøke å få tatt bilde av alle gjestene i løpet av kvelden slik at vi kunne lime inn bilder i gjesteboken.
Vi hadde valgt å ha et høstbryllup fullt av fine høstfarger, risikoen er riktignok at det kan bli dårlig vær. Selv om oktober ikke har flere regndager enn juli, så blir det kaldere og gråere når det regner i oktober. Den siste uken før bryllupet fulgte vi nøye med på værmeldingene. Vi hadde akkurat hatt to uker med klare solfylte sommerdager, men værmeldingen hadde nå lagt inn regn akkurat på vår dag. Og slik skulle det også gå, fint vær hver dag inntil bryllupet, men på selve bryllupsdagen våknet vi opp til regn…
Vielsen i Hurum Kirke var veldig vakker og under solosangen “Du är allt” var det ikke mange tørre øyne. Sangen ble fremført av kona til Tor-Øyvinds forlover på det som svenskene omtalte som “felfri svenska”. Regnet skulle heller ikke vise seg å legge noen demper på humøret. Presten minnet oss på at regn i sløret bringer lykke. Og da vi kom til festlokalet var det akkurat opphold lenge nok til at vi kunne ta noen fine utebilder.
Det ble en hyggelig fest med mange fine og personlige taler, og ikke minst tårer. Etter festen ble det selvsagt brudevals, og selv med to privattimer klarte vi å komme ut av takt, men ingen gjester hevder å ha merket det. Til kaffen hadde en av forloverne til Tor-Øyvind laget en film fra hans utdrikningslag, og folk knakk sammen i latter da de så den. Deretter ble det band med Tor-Øyvinds bror og to andre som spilte og sang. Stemningen gikk i taket med dans og ”stage dive”!
Dagen etter valgte vi å spise frokost med de langveisfarende gjestene som bodde på samme hotell som oss. Det var også veldig morsomt å komme hjem og lese alle de hyggelige hilsene som stod i gjesteboken.
Ca 3 uker etter bryllupet dro vi på bryllupsreise. Den gikk først til New York hvor vi var i 5 dager. Deretter hadde vi booket en suite på et cruiseskip som gikk til Bermuda og noen av øyene i Karibien. Der fikk vi virkelig slappet av med god mat, snorkling, sol og strender mens høsten var blitt kald og mørk i Norge. Det ble en flott tur hvor vi fikk tid til å prate og mimre om bryllupet vårt.