Monica & Geir

Gode forberedelser kreves når en skal avholde et tradisjonelt kirkebryllup, så det var bare for Geir og undertegnede å brette opp ermene og kaste oss ut i det. Det er ikke til å stikke under en stol at den kommende brudgom var en smule mer avslappet til planleggingen enn den vordende brud, et ikke helt ukjent fenomen har jeg hørt.  Valget av forlovere ble tatt. Jeg valgte min mangeårige beste venninne Christine og Geir valgte sin gode venn fra barnsben av, Frode. De ga begge uttrykk for at de så på forloverrollen som en stor ære, og gledet seg til tiden fremover mot den store dagen.

Noe av det første vi gjorde da vi hadde fastsatt dato, var å ta en telefon til det lokale kirkekontor for å avtale vielsen. Den ble etter eget ønske foresatt til klokken 13.00. Deretter var det bare å booke lokale hvor den store bryllupsfesten skulle gå av staben. Valget falt på Den gamle festsalen i Klæbu. ­- Et gammelt og ærverdig bygg med smårutete og blondekledde vinduer som i våre øyne hadde akkurat den romantiske rammen som vi var på jakt etter. Og romantikk var en rød tråd gjennom hele prosessen. Så var tiden kommet for å se på gjestelisten. Den kan være litt av et puslespill, men for vår del gikk det forholdsvis smertefritt.  Vi fikk god hjelp av både min mor og min bror da vi skulle designe innbydelsene. Kommer fra en forholdsvis kreativ familie, så butikkjøpte invitasjoner var aldri i mine tanker. Allerede da ble føringene lagt for utforming og pynting av bordene.

Bryllupsmiddagen ble bestilt hos Kulinarium AS. Et firma med stor erfaring og en spennende og god meny. Til forrett valgte vi butterdeigsterte fylt med fisk og skalldyr med kremet safransaus. Til hovedrett falt valget på lammefilet med nydelig lammesky tilsmakt litt frisk rosmarin. Desserten besto av crème brullee servert med karamellisert lokk og friske bær. Bryllupskaken ble også bestilt her. 

Den profesjonelle bildetakingen ble FameFotografene AS hyret for å ta. De er kjent for å være innovative innen sitt fag, og det var på nettopp det grunnlaget at valget falt på dem. Vi ønsket oss en bryllupsfotograf som var nytenkende og annerledes, og etter endt prøvetime var vi begge sikker på at vi hadde valgt riktig. Et av de aller viktigste punktene på en kommende bruds endeløse liste over ting som må utføres før den store dagen er selvfølgelig å finne den perfekte brudekjole. Jeg var sikker på at jeg hadde et klart bilde av hva som ville være den riktige kjole for meg. Men da jeg en lørdags morgen dro forventningsfull inn til sentrum sammen med min mor, viste det seg at akkurat den kjolen måtte jeg ha designet og sydd selv. Tanken streifet meg et kort sekund, eller rettere sagt min mor, da hun er den som trakterer symaskinen best i familien. Men etter en kort rådslagning ble vi enige om at vi skulle gi kjolene som allerede hang i brudesalongen en sjanse. Alle kjolene som tilsvarte min størrelse ble utstilt på ei rekke, og da jeg sakte gikk nedover rekka var jeg ikke i den minste tvil. –Der hang den, en stroppeløs, champagnefarget drøm med blonder i satt perler. Helt perfekt!  Det ble noen runder med innsying og opplegging, men da jeg endelig, for siste gang, gikk ut av salongen med kjolen godt innpakket var jeg umåtelig godt fornøyd med valg av både kjole og tilbehør. Brudgommen skal selvfølgelig også ta seg godt ut på den store dagen, så ny dress med alt av tilbehør ble skaffet til veie for anledningen. Våre to barn, Kristoffer og Guro Skulle være brudesvenn og brudepike. Min mor sydde en nydelig kjole til Guro samt en matchende vest til Kristoffer.

Både Geir og jeg kom helskinnet gjennom utdrikkingslagene som forloverne sto i bresjen for. Vi ble begge utsatt for et par innslag som gjorde oss en smule pinlig berørte, men i det store og hele dreide dagene seg om gode venner i hyggelig lag. Ett år går så altfor fort.  Fredag, dagen før dagen, ble nøkkelen til festlokalet hentet så tidlig som mulig. Her skulle ingen tid gå til spille. Vi trengte hvert minutt for å få alt klart. Geir gikk i gang med opprigging av baren, et prosjekt som vi hadde brukt noen arbeidstimer på i forkant. Tema: Hawaii Bar. Ideen var å lage et bar- rom som var så langt fra bryllupstemaet som mulig. Med blinkende neonlys, blomsterkranser, fiskenett med tropiske fisker, laget i tre, palmer og paraplydrinker m.m. Vi fikk mye skryt av baren og den var et gjennomgående tema blant gjestene. De mente den var et morsomt og annerledes innslag. Bord ble dekket etter alle kunstens regler. Alle blomsterarrangementene sto jeg for selv da jeg er utdannet blomsterdekoratør, og har jobbet med blomster i hele mitt voksne liv. Forskjellige nyanser av lilla, sølv og hvitt var gjennomgående farger. Røsslyng, hortensia, roser og orkideer skapte den romantiske følelsen som vi ønsket å frembringe. Brudebuketten ble laget som en blomsterveske med hanke. Selve vesken lagde jeg av sølv englehår og perler. Denne ble dekorert med en krans laget av røsslyng, hortensia, roser, bjørnegress og hjerteranker.  Etter utallige timers intens jobbing med uvurderlig hjelp av både venner og familie dro jeg og Christine (min forlover) hjem til henne for å tilbringe de siste timer som en fri kvinne. Det ble en natt med ikke altfor mye søvn. Oppjaget og spent som jeg var.

Våknet opp til en regn- og vindfull bryllupsdag. Den siste touchen på brudebuketten ble gjort og så bar det av sted for å få orden på hår og sminke. Jeg er så heldig å ha en god venninne, Tone, som driver egen salong. Av henne fikk både Christine og jeg lagt profesjonell make-up. Frisøren danderte håret etter alle kunstens regler og kjolen med tilbehør kom på. Det var godt å bli ”dullet” med etter hektiske måneder med intens planlegging. Vi ble hentet på salongen av min far. Sammen kjørte vi til Klæbu kirke. Alle gjestene var på plass inne i kirken da vi ankom. Det var en spent brud og far som ventet på at dørene skulle åpne og vi kunne skride inn etter vakre toner fra orgelet. Det ble en personlig og vakker vielse, fylt med høytlesning av både svigermor og min forlover. Kristoffer, vår sønn på 10 år, leste en tekst kalt ”Bønnestigen.” Et stolt øyeblikk for far og mor. Ove Anton, en god venn, fremførte to sanger som betyr mye for Geir og meg. Så var vi mann og kone! Det ble mange gratulasjoner og klemmer på kirketrappen før vi, fulle av adrenalin og litt boblevann, hastet ned til fotografen i en skinnende sort Mercedes Benz 59-modell med ildrødt skinninteriør.

Etter vellykket fotografering dro vi opp til festsalen, der gjestene ventet spent på brudefølget. Vi ble servert en nydelig tre retters middag med gode viner til. Det ble en høytidsstund med flotte taler, tårer og latter. Toastmasteren, min onkel, styrte ”skuta” med stø hånd. Etter endt middag kom de siste gjestene, og det var tid for kaker og kaffe. Masse underholdning, live musikk, god drikke og feststemte gjester gjorde at bryllupet ble en stor suksess. Og da de siste gjestene dro hjem kl. 05.30 var alle enige om at det hadde vært en flott dag…

Geir og jeg ønsker å takke alle som var med på å sette farge på denne uforglemmelige dagen. Vi vil bære den med oss for alltid.