Vær med å stemme på

ÅRETS FRIERI 2015

I vår hadde vi en konkurranse på hjemmesiden vår i samarbeid med Gullsmed Heyerdahl og Grand Hotel. Deltakerne kunne vinne en fantastisk weekend der de skal bo på Grand Hotel, og delta på Heyerdahls gifteringworkshop der de skal lage sine egne gifteringer. En unik og uforglemmelig opplevelse. Alt dette ved å fortelle om Årets Frieri.

Text: Anna Storm

Foto: Shutterstock, Privat

I løpet av våren fikk kommende brudepar anledning til å dele sine historier om deres eget frieri på vår hjemmeside. Konkurransebidragene formelig strømmet inn! Vi i redaksjonen har fått ta del i mange nydelige historier om Årets Frieri, alle spesielle og minneverdige på sin måte.

Å gifte seg er en enestående opplevelse. Hele den fantastiske reisen starter med et frieri. Et frieri, uansett på hvilken måte det foregår, er alltid spektakulært og en hendelse i livet som dere kommer til å ha med dere i mange, mange år. Bryllupsmagasinet ønsker å rette oppmerksomheten nettopp mot frieriet, og vi inngikk derfor et samarbeid med Gullsmed Heyerdahl, Bugge & Authen Juvelérverksted og Grand Hotel. Vi fikk inn utrolig mange fine bidrag til denne konkurransen. Etter nøye overveielse lyktes vi å velge ut fem finalebidrag.  Disse parene konkurrerer altså nå om en romantisk weekend på Gand Hotel, samt deltagelse på Heyerdahls unike gifteringworkshop som holdes på Bugge og Authens verksted. Her skal paret designe og lage sine egne gifteringer under veiledning av dyktige gullsmeder.

Nå ønsker vi at nettopp du skal hjelpe oss å stemme fram Årets Frieri 2015. Nedenfor ser du de fem finalebidragene - stem på det bidraget du vil skal vinne.

 

Vi lodder ut tre stk. Makeup-kit fra Depend som takk til alle dere som stemmer på Årets Frieri.   Konkurransen pågår til og med 29.11.2015

FRIERIET

Frieri nr. 1

6.juni 2015 opplevde jeg tidenes mest romantiske frieri. De fleste jenter drømmer om akkurat dette øyeblikket i mange år, selv før det er aktuelt. Dette frieriet overgikk alle mine forventninger. Hold dere fast- denne historien fra virkeligheten er nesten ikke til å tro. Tre-fire måneder før frieriet spurte kjæresten min om jeg ville være med ham en tur til Stavanger i juni, for å besøke et vennepar som nettopp hadde fått et barn. I disse månedene trodde jeg at vi skulle til Stavanger 6.juni (som var datoen for vårt treårsubileum). Da vi kom til flyplassen og skulle printe ut boardingpassene, viste det seg at han hadde kjøpt billetter til Paris; selve kjærlighetens by. På flyturen forteller han at vi må levere noe til hans svoger som jobber i Paris.

Etter en natt i Paris stod vi opp kl 08 for å levere denne pakken. Vi stod på en bro ved Eiffeltårnet og ventet på svogeren. Da han ikke kom, ba jeg om å få se pakken. Den viste seg å inneholde et fotoalbum med bilder av oss to. På siste side stod det "Vil du gifte deg med meg?". Da jeg snudde meg var han allerede på et kne med en ring - tidenes fineste diamantring. Han hadde også arrangert at en profesjonell bryllypsfotograf til å ta bilde idet han fridde. Resultatet var helt eventyrlig! Deretter overrasket han meg med piknik i parken foran Eiffeltårnet, med min favorittvin og favorittost (jeg er over gjennomsnittet glad i fransk ost og vin).

Det stopper ikke her! Da vi kom tilbake til hotellet, lå en ny kjole og nye sko på sengen og ventet på meg. Så tok han med meg på en middag i Montparnasse Tower, hvor Europas høyeste restaurant ligger (Restaurant Le Ciel de Paris, i 56.etasje). Der satt vi, i 56.etasje, og beundret solnedgangen over Eiffeltårnet med champagne i hånden og diamantringen på fingeren.

frieri 001
frieri 002

Frieri nr. 2 

Min samboer og jeg har forelsket oss i Italia. For to år siden dro vi to dit i bryllup til våre gode naboer. Vi ønsket en kjærlighetsuke uten barn, da vi ikke har vært på noen tur alene etter at barna kom til verden. De er nå seks og ni år. Vi hadde en fantastisk uke i Toscana, nærmere bestemt Lucca. Året etter valgte vi å ta med barna dit for å vise dem Italia.

Også i år ble det til at vi dro til vårt kjære Italia. Vi har en forkjærlighet for Luccas romantiske restaurant som ligger øverst i en dal med utsikt utover drueranker og vakker natur. Vi har vært hos Tenuta San Piedro hele seks ganger i løpet av de tre siste årene vi har feriert i Italia. Jeg får tårer i øynene hver gang jeg kommer opp dit så valget til min kjære var nok enkelt.

Vi har vært sammen siden 2002, forventninger om frieri har med andre ord dalt litt med tiden. I år overrasket han meg imidlertid mer enn jeg noensinne kunne ha forestilt meg. Han har planlagt plass siden i fjor og brukt vår første ferieuke i år til å fullføre overraskelsen. 5.juli spiste vi igjen middag på Tenuta San Piedro. Etter middagen tok han meg med ut i urtehagen. På et hvitt bord med rød rose stod det en Prosecco og to vinglass. Øynene fyltes med gledestårer da han satte seg ned for å spørre om jeg ville dele resten av livet med han! Helt utrolig!

Jeg måtte vente lenge, men å bli fridd til på en så romantisk måte er vel verdt å vente på? Jeg synes jeg er veldig heldig som har han. Det at kjæresten min legger seg så i selen for å gjøre frieriet så romantisk som mulig er helt fantastisk. Jeg føler meg utrolig priviligert som får gifte meg med ham neste år – og ja; bryllupet blir holdt i Lucca på Tenuta San Piedro!

Frieri nr. 3 

Vår kjærlighetshistorie starter under en hockeykamp i stua mi hjemme i Lillestrøm. Jeg fortalte mannen jeg datet (og likte veldig, veldig godt), at jeg hadde en sønn på to år med Down syndrom. Min lille prins er den første ekte kjærligheten min, mitt aller mest verdifulle, og det var bare oss to en stund fordi pappaen hans dro. Overraskende for meg svarte han at foreldrene hans var avlastere for ei jente med Downs, mens han smilte trygt og fortsatte å se på hockeykampen. En frykt jeg hadde ble til lettelse. Det var frykt fordi ting vi ikke vet noe om ofte skremmer oss. Denne flotte mannen som satt i sofaen min vant hjertet mitt der og da. Det var denne biten som manglet før jeg kunne gi full gass. Og det gjorde vi. Han var perfekt for meg, og jeg for han. Etter at vi hadde vært sammen i et år, fikk sønnen min leukemi og jeg merket at min rolle som mamma stod foran kjæresterollen. Selv om jeg aldri før hadde hatt det så bra og opplevd et forhold på denne måten, ble plassen hans i livet mitt mindre og mindre. Han måtte jobbe og jeg bodde på sykehus med sønnen min. Jeg hadde ikke tid til han lenger. Urettferdig, fordi det skulle jo være oss, men plutselig var vi ikke kjærester mer. Vi endte med å gå fra hverandre etter to år sammen. Sorgene og utfordringene ble for store, og han flyttet en time unna oss. I løpet av sommeren etter bruddet ble livet til sønnen min bedre. Han var gjennom det verste, og den lille fighteren viste livsglede igjen. Da kom savnet. Nå var det atter plass til mannen i vårt liv. Jeg sier vårt fordi han er det nærmeste sønnen min har vært en pappa. En dag skulle jeg på et kurs like ved der han hadde flyttet. Jeg grep sjansen og spurte om jeg fikk låne sofaen hans. Vi lå våkne og snakket hele natten. Det startet i sofaen i stua, og endte i armkroken i sengen. Vi bare snakket og snakket. Om oss. Vi savnet hverandre begge to. Det var jo ikke forholdet mellom oss som var grunnen til bruddet. Det var kreften. Vi bestemte oss for å prøve igjen. Vi prioriterte hverandre, og hadde på den tøffe måten lært hva som betyr noe her i livet. Alt ble bare bedre og bedre. Vi dro til Praha i mars i år. Alle fikk vel med seg Norwegian-streiken? Jeg skjønte lite da kjæresten min var kjempestressa på Gardermoen fordi flyet vårt var forsinket. Jeg lo til og med litt av ham og sa: "Slapp av, vi kommer oss dit til slutt. Du er fin når du er sint." Og vi kom oss dit... Til slutt. Det som bare var en barnefri helg for meg, ble til totalt forandring av planen hans. Siden vi hadde mistet en hel dag på grunn av streiken, måtte han tenke fort. Vi dro ut på en jazzbåt den andre kvelden. Begge to elsker levende musikk og stemningen rundt. Etter en tre- retters middag ville han gå ut og lufte seg litt, siden det var så varmt på båten. Så der - på taket på en båt på elven Vltava i Praha med den flotte byen lysende ved enden av vannet og fyrverkeri på himmelen - satte han seg ned og fridde til meg. Han sa at hadde hadde sett på meg i sengen en morgen fire mnd tidligere og tenkt; denne dama skal jeg gifte meg med. Han fortalte at han egentlig hadde helt andre planer, men at han måtte improvisere på grunn av forsinkelsene med streiken. I mine øyne var det helt perfekt. Jeg svarte: - Om du hadde fridd på Gardermoen hvis flyet hadde blitt kansellert, hadde det også vært perfekt fordi det alltid hadde vært meningen at det skulle være oss. Oss tre. Nå skal vi leve lykkelige i alle våre dager.

frieri 003
frieri 004

Frieri nr. 4 

Kjæresten min og jeg var på ferie i Marbella sammen med et vennepar i sommer. Litt tid i forveien hade han fortalt meg at venneparet hadde egne planer noen dager, så da ville han at vi to skulle dra til Marbella Club, en strand vi alltid har reist til én gang i løpet av ferien. Stranden har få private solsenger som tilhører et vakkert kompleks av hotelleiligheter. Fra stranden strekker det seg en høy pir med solsenger på. Her skulle vi ligge denne gangen. Og her lå vi helt for oss selv. Jeg var mest opptatt av å lese ferdig en spennende bok jeg hadde tatt med meg. Vi drakk vin og koste oss. Min kjære ble så borte et øyeblikk, før han kom tilbake og champagnen ble servert. Vi hørte på "Sky full of stars" av Coldplay da han fortale at han gledet seg til vi en dag skulle bli foreldre. Han fortsetter med å si at "men vi har jo alltid ønsket å gifte oss før vi får barn"... Så spør han meg om jeg kan sette meg på kanten av sengen... Han lener seg tilbake, og roter i lommen på sin badeshorts... Da skjønner jeg hva som er i ferd med å skje og tårene triller.. "Vil du gifte deg med meg?" Ja! Mer enn noe annet. Jeg skalv så boblene nesten rant ut av glasset. Etter noen minutter ber han meg reise meg opp å veive med armene i været. Tretten av våre nærmeste venner satt nemlig på nabostranden og ventet på å feire sammen med oss. Deilig mat, vin og stemning fire timer til ende på stranden. Senere på kvelden hadde min kjære vært i kontakt med en eventmanager på vår favorittrestaurant. Et stort rundt bord for alle gjestene og alle koste seg sammen utover i de små timer. Helt perfekt!

Frieri nr. 5 

På min 30-årsdag overrasket og imponerte min kjære meg med tidenes fineste, beste, kuleste og mest romantiske frieri.

Jeg ble overrasket nok da det kom et blomsterbud på jobben med 30 røde roser. På lappen stod det ikke hvem avsenderen var, bare #Dindag De kunne jo ikke være fra noen andre enn Daniel, men alikevel tenkte jeg at det ikke var veldig typisk han å skrive #Dindag Det hadde vært nok i massevis om det stod en blomsterbukett på kjøkkenbordet når jeg kom hjem! Jeg ringte, naturligvis, for å få bekreftet at blomstene var fra ham, men fikk til svar at han måtte ringe opp igjen, fordi han holdt på å legge William. Tiden gikk og det var mye å gjøre på jobben, så jeg tenkte ikke noe mer på det. Jeg tok med meg buketten og dro fra jobb.

På veien ble jeg overrasket nok en gang med først en plakat der det stod: "Jobben du gjør i hverdagen er viktig og gleder mange #dindag" Jeg tenkte at det var litt av et sammentreff, så jeg tok bilde av plakaten og gikk videre. Deretter kom jeg til en plakat til, hvor det stod: "Du er fantastisk #Dindag" jeg smilte for meg selv og tenkte at det var en veldig koselig plakat. Det var jo tross alt min dag, det er jo ikke hver dag man fyller 30! Lite visste jeg om hva som ventet meg på min vei videre. For på annethvert tre og lyktestolpe fra Ullevål sykehus til Sagene var det hengt opp ikke mindre enn 13 plakater med gode ord og komplimenter.

Framme på Sagene stod det en jente fra KaffeBrenneriet å delte ut kaffe til tilfeldig forbipasserende og lurte på om jeg ville ha en kopp. Jeg takket selvfølgelig ja, som den kaffeelskeren jeg er, og ble spurt om navnet for hun ville skrive det på koppen. Ved nærmere ettersyn så jeg til min forundring at det stod "Ha en fin dag #Dindag" på koppen. Jeg kikket meg rundt og lurte på om det kunne være et PR-stunt fra en ny TV-serie eller noe sånt. Øynene mine falt på nok en ny plakat og med dunkende hjerte, blomster i den ene hånden og kaffe i den andre gikk jeg raskt mot denne. På plakaten stod det: "Om alle disse lappene er til deg, møt opp inne i Sagene kirke #Dindag". Jeg kjente at pulsen steg og stirret mot kirkedøren. Det ville jo være fryktelig pinlig dersom disse lappene ikke var til meg !

frieri 005
Felt merket med * skal besvares