Er du i tvil om hvor bryllupsreisen skal gå? Nå trenger du ikke lete lenger. Perhentian Islands i det nordøstlige hjørnet av Malaysia er alt du noen sinne har drømt om - og litt til…
Tekst og foto: Jane Thomsen
Strandferiedilemma
Jeg håper ikke vi kommer til å kjede oss…. Vi har jo aldri vært på en ren strandferie før, og ut i fra brosjyrene å dømme er det ikke stort annet å gjøre enn å sole seg på Perhentian Islands.
Mannen min er enda dårligere enn meg til å ligge stille på en strand og sole seg. Og akkurat nå er vi på vei til den type øy man kun ser i turistbrosjyrer. Øyer som alltid skuffer veldig i virkeligheten. Men sånn er det ikke med Perhentian Islands. Etter en times seilas fra byen Kuala Besut som ligger på Malaysias østkyst, sjekker vi inn i et azurblått himmelrike.
Bak oss har vi lagt den norske vinteren med tilhørende depressivitet, mørke og bitende kulde. Nå er vi her hvor solen skinner fra en skyfri himmel, hvor vannet er ekstremt blått og innbydende, stranden så hvit at jeg blir blendet og jeg får umiddelbart lyst til å hoppe i bølgene. Vuggende på en badering med min manns hånd i min - det er livet.
Azurblått paradis
Perhentian Islands er en samling av mindre paradisøyer i Det Sydkinesiske Hav, rett ved den thailandske grensen. Øyene ligger i det nordøstlige hjørnet av det langstrakte land, omtrent en times flytur fra hovedstaden Kuala Lumpur. Etter at man har landet må man så kjøre en time i taxi, etterfulgt av en time i båt. Denne omfattende reiseveien gjør at Perhentian Islands ikke overøses av turister, og du føler umiddelbart at du har funnet ditt eget lille private paradis. Øyene ligger så isolert at de fleste hotellene og gjestehusene kun holder åpent mellom slutten av februar og til midten av oktober. Utover dette kan man ikke stole på været slik at overfarter kan bli vanskelig.
Vi skal bo på Perhentian Besar - en øy som ikke er kjent for sitt ville natteliv, men for flotte korallrev, en tilbakelent tilværelse, stillhet og ro. Vi har bestilt en bungalow på Perhentian Tuna Bay Island Resort, med en liten terrasse foran og utsikt over vannet. Her får vi de neste fire dagene og kveldene muligheten til å skravle om løst og fast mens blikket nyter synet av solen som går ned i horisonten, med kokospalmenes brede blader og høye stammer som pynt.
Bedre enn sex?
«Snorkling er som sex. Første gang er du nervøs, men det er fortsatt det beste du noen gang har prøvd…»
Skiltet henger foran hotellets lille bod med dykker- og snorklingsutstyr. For de som er glad i livet under vann og har godt med mot, finnes det uendelige muligheter. Hver dag seiler båter ut til de beste revene hvor dykking i verdensklasse venter. Verken mannen min eller jeg tør å dykke, så vi leier isteden et par snorkler og dykkerbriller for et symbolsk beløp. Det kan jo ikke skade å prøve!
Og så skjer det med oss som med alle andre. Vi blir forelsket. I små fargerike fisk som svømmer i vannet rett utenfor bungalowen vår. Ikke mer enn ti meter ute i det varme, grunde vannet gjemmer det seg et fantastisk, velbevart korallrev.
Flytende meditasjon
Snorklingen viser seg å være den tre uker lange Malaysia-reisens største opplevelse. Det vil si kombinasjonen av Perhentian Islands azurblå vann, den kjølige hvite sanden, den nydelige maten samt korallrevets fargesprakende fisk er reisens største opplevelse. Snorklingen er nærmest meditativ. Med hodet under vannet hører vi kun havets brus og vår egen pust. Borte er hverdagens stress, tidstyranni og alt det man bare MÅ gjøre. Her er det bare oss to på jakt etter møtet med den gule fisken. Så jakten på hans stripete fetter, og så et stort regnbuevidunder. Det er en helt fantastisk opplevelse å få lov å svømme rundt blant hundrevis av fisk. Og det er ingenting annet vi skal akkurat nå.
Snorklingen er så forlokkende at vi helt glemmer øyas andre aktiviteter, som å reise på tvers av øyen gjennom jungelen eller besøke andre strender som ligger spredt rundt på øya- helt isolerte og ubebodde. Eller kanskje vi har blokkert de planene på grunn av tanken på alle krypdyrene som befinner seg der ute og som vi lett kan møte på veien… Den dødelige palmehuggormen eller verdens lengste kvelerslange, og alle de forskjellige øglene som finnes her nede.
En enkelt dag lykkes vi i å legge fra oss snorkelen og seile til Perhentian Kecil, for å vandre langs Long Beach i bare tær og kjenne den kritthvite myke sanden mellom tærne. Kecil har en helt annen følelse enn Besar. Kecil har en backpackeraktig stemning over seg. Små grupper av unge mennesker koser seg på små tavernaer med lett og billig mat, og bål som koselig tilbehør. Vi drister oss til en strandmassasje og en matbit, før vi seiler tilbake til vår «egen» øy.
Turens største øyeblikk
Solen er på vei bak horisonten. I morgen tidlig flyr vi tilbake til Kuala Lumpur, og så videre til Norge. Vi kan rekke en liten siste tur til fiskene før vi reiser. Ettersom det er siste dag, føler mannen seg litt modig og svømmer litt lenger ute i revet enn meg. Der venter tidenes opplevelse og jeg hører ham rope:
– Der er det en skilpadde! En kjempeskilpadde!
Og dette var utenfor sesongen! Hva mer kan man ønske seg?