Visste du dette om champagne?

Tekst: Josephine Fredh  Foto: Adobestock.com

1. All champagne er musserende vin, men all musserende vin er ikke champagne! Det er kun musserende vin fra Champagne-distriktet i den nordre delen av Frankrike som kalles for champagne. For det første er området, der druene dyrkes, så svalt at druene knapt rekker å modnes, noe som gir høyt syreinnhold og frisk vin. Jordsmonnet er også unikt i området og inneholder en høy andel kritt som gir drikken sin spesielle karakter.

2. Champagne er den vinregionen som har produsert musserende vin lengst, med en uavbrutt produksjon helt siden 1700-tallet.

3. Drikken champagne skapes av tre ulike druesorter; to blå og en grønn. Pinot meunier bidrar med ungdommelighet og fruktighet og den andre blå, Pinot noir, med en kraftig basisvin som gir champagnen struktur. Chardonnay, den grønne druen, gir friskhet og eleganse og brukes i champagne som skal lagres lenge.

4. Nesten all champagne som fremstilles er hvit samtidig som de blå druene, Pinot meunier och Pinot noir, som dyrkes og brukes i større utstrekning i champagnedistriktet enn de grønne. Hvordan kan det være slik? Jo, for å unngå at de blå drueskallene knuses og farger druesaften blir druene høstet for hånd og presset veldig forsiktig. Når rosa eller roséchampagne lages, lar man de røde skallene ligge med og farge og smaksette vinen. Dette skjer i ulike stadier i prosessen og i forskjellige tidsintervaller avhengig av hvilken smak og farge man vil oppnå.

5. Champagne framstilles gjennom en tradisjonell metode som heter Méthode Traditionnelle, på norsk kalt for champagnemetoden. Det er en vinprodusentmetode der vinet gjærer for andre gang på flasken, hvilket skaper høyere trykk, flere bobler og en mer kremet tekstur. Gjærfallet gir også et tydelig hint av ristet brød som kjennetegner smaken av champagne. All champagne lagres i minst 15 måneder. For årgangschampagne kreves det minst 36 måneders lagringstid.

6. Musserende vin produseres på mange steder i verden. Flere fremstilles etter champagnemetoden, men er likevel ikke å regne som champagne. I Frankrike heter musserende vin som ikke lages i champagnedistriktet Crèmant. Cava er betegnelsen på de spanske boblene. Den het champaña, men navnet ble ansett for å være for likt. I Italia produseres blant annet prosecco, i Tyskland kaller man det sekt, i Ungarn pezsgö…. Kjært barn har mange navn, men det er som nevnt kun distriktet Champagne som produserer champagne.

7. Avgjørende for hvordan champagnen til slutt smaker er hvordan de ulike vinene fra de tre forskjellige druene, fra ulike gårder på ulike høyder i distriktet, blandes. Denne prosedyren kalles assamblage og lages av svært dyktige kjellermestere.

8. Champagnehusene pleier å navngi sin fineste champagne med ordet cuvée, for eksempel Cuvée Winston Churchill fra Pol Roger. Ordet kan bety at vinen foran deg er laget av en drueblanding snarere enn en og samme druesort. I Champagne betegner cuvée også de første 20 litrene som presses fra en sats på 4000 kg.

9. En champagnevisp er en liten visp som kan brukes til å ta bort boblene i champagnen (hvorfor vil man nå gjøre det?). Ifølge sagaen var det 1800-tallets gledespiker i Paris som syntes at bloblene stakk på tunga og vips – så var champagnevispen oppfunnet! Om det er sant eller ikke forteller ikke historien, men sikkert er det at i dag er de fleste enige om at boblene er en uomtvistelig del av chamapgnens karakter som man ikke vil vispe bort!

10. Champagne kan drikkes når som helst i et bryllup! Den boblete drikken og den fyldige, likevel lette smaken passer like bra å servere til brudeskålen som til middagen eller hvorfor ikke satse på en champagnefrokost morgenen etter bryllupet?