Skikk og bruk – før, under og etter bryllupet

Tekst: Josephine Fredh Foto: Adobestock.com

Før bryllupet

Forlovelse: En forlovelse kan innebære to ting; at man har bestemt seg for at man hører sammen og vil tilbringe livet sammen, men ikke planlegger å gifte seg eller at man begynner å planlegge bryllupet. Med tanke på hvilket magasin du nå holder i hendene, så tilhører du antageligvis den siste gruppen!  Tiden fra forlovelse til bryllup kan i dag variere alt fra et par minutter til årevis. Tradisjonelt pleier bryllupet å gå av stabelen 1-1,5 år etter forlovelsen.

Frieri: Forlovelsen er et løfte om at dere hører sammen og frieriet er selve spørsmålet «Vil du gifte deg med meg?» I Sverige har vi en tradisjon med at par først forlover seg, velger ut ringer sammen for siden fortsette å være forlovet frem til den ene parten frir. I dag kan både menn og kvinner fri og det er mer vanlig å gå ned på kne og fri med en forlovelsesring i stedet for først å forlove seg. Tidligere var forlovelsesringen som regel en glatt ring, men i dag velger mange en alliansering eller enstensring, også kalt solitairering.

Utdrikkingslaget: Utdrikkingslaget er en markering fra vennene før bryllupet. Ofte er det noen i den nærmeste bekjentskapskretsen, kanskje forloverne, som arrangerer det. Det sees som en siste mulighet til å omgås før bryllupet, men også en måte å feire den kommende bryllupsdagen. Det er lurt å sørge for at alle som inviteres til utdrikkingslaget også bes til bryllupet, hva da ikke selve bryllupet er en ytterst liten og intim sammenkomst. Gjør utdrikkingslaget personlig og tilpass alle aktivitetene til hovedpersonen. I dag er det ikke uvanlig at disse lagene pågår i flere dager. Aktivitetene kan være for eksempel dans, dreiing, innspilling i musikkstudio, bergklatring, spabesøk og middag på byen samt nattklubbesøk.  Husk at utdrikkingslaget godt kan inneholde elementer av overraskelser med morsomme innslag, men aldri ydmykelser; å måtte selge kondomer på torget blir av de fleste ikke sett på som så gøy når alt kommer til alt. Utdrikkingslaget skal være et fint minne! Laget kan være en spleis mellom deltakerne, men den kommende bruden og brudgommens skal selvfølgelig ikke betale noe.

Innbydelsene

Man pleier å si at man skal forsøke å invitere omtrent like mange fra hver slekt og vennekrets, men også her kan dere gjøre det dere selv har lyst til. Det er deres dag, dere bestemmer.

Tradisjonelt skal innbydelsene sendes ut seks uker før bryllupet, men det er en relativt så streng tidsramme at enten kan man sende ut innbydelsene tidligere eller så sender man ut et såkalt save the date til gjestene, gjerne flere måneder innen bryllupet finner sted.

Innbydelsene skal selvfølgelig inneholde sted, tid og dato, men gi gjerne mer informasjon som gjør det lettere for gjestene. Informer om hva slags type fest det er, om barn er velkomne, når man skal gi svar om man kan komme, hva man ønsker seg og hvor man finne ønskeliste og hvilke typer antrekk som forventes. Skriv gjerne svar senest i stedet for s.u. eller R.S.V.P, da det er lettere å forstå. Det kan være veldig bra å navngi en person (for eksempel en av forloverne) som svarer på eventuelle spørsmål.

I bryllupet

Bryllupsseremoni: Som bryllupsgjest bør man være på plass minst 15 minutter før vielsen, men regne med at gjestene ankommer 30 minutter før tiden. Ved en kirkelig vielse skal ifølge tradisjonen brudens familie og venner sitte på venstre side for altergangen og brudgommens familie og venner til høyre. Nærmeste familie sitter alltid lengst fram. Når vi snakker om høyre og venstre for altergangen er det om man står med nesen mot alteret. Når inngangsmusikken begynner reiser alle gjestene seg, nå er det dags for brud og brudepar til å gjøre entré!

Brudfølge: Til brudefølge hører brudepiker, brudesvenner og forlovere. Dette er personene som skal støtte og følge brudeparet på dagen og bruker bestå av gode venner og søsken til brudeparet. Ofte er disse nøkkelpersonene delaktige under planleggingen også. Under en kirkelig vielse bruker brudeparet og deres følge stå i et rom bak og vente til kirkeklokkene stilner og brudemarsjen skal begynne. Når musikken begynner er det vanlig at brudefølget gjør entre først. Er det likt antall forlovere så gjør de det to og to. Vel fremme stiller de seg på hver sin side av alteret – hennes forlover til venstre og hans til høyre.

Brudoverrekkelse?

Før var det vanlig at faren førte bruden frem til alteret. I dag er det minst like vanlig at bruden selv går opp altergangen sammen med sin brudgom. Mange synes at det føles mer moderne siden man da kan se det som om bruden er en fri og selvstendig kvinne som bestemmer over sitt liv og selv har valgt sin ektemake. Ved ringutvekslingen er det ifølge tradisjonen vanligvis hans forlover som tar fram den ringen eller de ringer som skal utveksles, dersom de ikke bruker ringbærere.

Bordplassering på bryllupsfesten: I et bryllup kjenner ofte ikke alle gjestene hverandre og det blir trist om gjestene bare prater med dem de allerede kjenner så det kan være en god idé å gi bordplasseringen en ekstra tanke. Blandingen av nye og gamle bekjentskaper og fellesnevnere er nøkkelen!

Dersom man har en sittende middag finnes det ifølge tradisjonen et æresbord. I midten av dette sitter brudeparet. Brudgommen skal da ha bruden til høyre for seg. Til venstre sitter brudens mor som i sin tur har brudgommens far til bords. Bruden har sin far til høyre for seg som i sin tur har brudgommens mor til borddame. Regelen videre er at jo nærmere slekt, dess nærmere brudeparet. Mangler det noen forsøker man å finne smidige løsninger og søsken, bonussøsken, bonusforeldre og nye partnere kan også plasseres ved æresbordet.

Talerekkefølge: Ifølge tradisjonen er brudeskålen den første talen.  Det skjer når gjestene samles på festen og brudeparet kommer inn og blir møtt med applaus og hurrarop fra gjestene. Når gjestene har satt seg til bords, fått noe i glasset og mat på tallerkenen skal toastmasteren stille seg opp, introdusere seg selv og etterpå gi ordet til den første taleren som skal holde velkomsttalen. Tradisjonen tro er dette brudens far, men talen kan selvfølgelig også holdes av en annen forelder, nære slektning eller venn. Velkomsttalen kan med fordel avsluttes med : skål og velkommen! Etterpå kommer talene i gitt orden når toastmasteren synes det passer. Generelle forholdsregler er å holde talene korte, helst under tre minutter. Taleren skal alltid stå opp og snu seg mot brudeparet, talene skal føles positiv og alle som lytter skal ha glede av den; oppramsing av livshendelser eller interne anekdoter som bare involverte kan relatere til er ikke å anbefale. Nå for tiden er det også vanlig at brudeparet velger å holde en tale til hverandre. Helt til sist bruker eventuelle telegram å leses opp og middagen avsluttes med en takketale fra toastmasteren.

Bryllupskake: Ifølge tradisjonen skal bryllupskaken serveres omtrent en time etter ordinær dessert. Det første kakestykket skjæres av brudeparet sammen og deretter skal alle gjestene ta hvert sitt stykke for å dele brudeparets glede.

Brudevals: Brudevalsen, som jo selvfølgelig ikke er nødt til å være en vals, er den første dansen brudeparet danser som nygifte. Brudeparet skal da være alene på dansegulvet, iallfall til et stykke inn i dansen. Velg en låt som betyr noe for dere som par. Dansen kan holdes rolig og vakker eller så gjør dere den til et riktig show med innøvd koreografi og fantastiske moves som dere kan overraske gjestene med!

Kast brudebuketten: Om bruden velger å kaste brudebuketten gjør hun det med ryggen mot de kvinnelige ugifte gjestene. Skikken sier at den som fanger buketten vil bli gift innen fem år. 

Etter bryllupet

Takkekort: Som brudepar er det viktig ikke å glemme å takke gjestene for deltagelse og gavene! Takkekortene skal undertegnes av både brud og brudgom. Det er alltid hyggeligst med et håndskrevet kort med en personlig hilsen.