Vårt bryllup: Linda & Øyvind

Tekst: Linda Grundstad Rodahl Foto: www.fotonilselie.com 

Slik møttes vi

Jeg visste hvem Øyvind var fra jeg var 10 år og gikk på ski. Vi vokste opp på forskjellige steder i Lofoten, rundt tre mil mellom oss. En helg skulle vi på kretsrenn til Narvik. Pappa sa det var to gutter som skulle sitte på fra Kabelvåg, den ene av disse to var Øyvind. Jeg var så sjenert og turte ikke snakke med han. Han bydde meg spekulasjer flere ganger, men jeg takket høflig nei. Ikke visste jeg den gangen at det skulle bli de julekakene jeg skulle bake mest av til han 20 år senere. Fordi han elsker spekulasjer. Jeg har mange bilder i hodet av at jeg har støtt på Øyvind i forskjellige sammenhenger, men aldri fattet interessen utover at jeg hadde inntrykk av at han var en veldig hyggelig fyr. I 1996 fikk jeg min første sønn, Adrian. Jeg var alene med han i 8 år. I 2002 begynte jeg å spille golf og det gjorde Øyvind også. Han var over middels interessert. Jeg hadde ofte Adrian med meg på banen. Øyvind var utrolig flink med Adrian og jeg husker at jeg begynte å fatte interessen og tenkte wow for en flott mann. Øyvind var opptatt så jeg tenkte ikke i de baner at det kunne bli oss, men jeg likte veldig godt å være sammen med han. I 2004 ble Øyvind singel. Vi spilte en del sammen og på senvåren 2004 begynte meldingene mellom oss å endre seg til et mer flørtende innhold. Jeg tok turen til golfbanen oftere og oftere i håp om at jeg skulle møte han. Øyvind trodde jeg var superinteressert i golf. Etter min oppfatning gikk det tregt framover og jeg var nesten på tur til å gi opp da det plutselig snudde. Til jul i 2004 spurte han hva jeg ønsket meg i julegave fordi han hadde lyst til å gi kjæresten sin en julegave. Fra da har vi vært kjærester og vi er hverandres beste venner.

Frieriet

Våren 2005 var bursdagsønsket til Øyvind at han ville at vi skulle forlove oss. Han sa: «hvis du svarer ja så betyr det at du svarer ja til å gifte deg med meg» Jeg svarte ja. Det var et spennende øyeblikk og jeg husker hvor spennende og stort det var å få den ringen på fingeren. Hvitt gull med datoen til min 29-årsdag inni. 29.05.05. Det var så spennende å gå på jobb første dag og jeg følte at alle så ringen på fingeren, men det var ingen som så den.Ting skjedde og tiden gikk. Vi kjøpte hus, vi fikk vårt første barn sammen. Alma kom i september 2006, Ask kom i mai 2008. A-gjengen var komplett. Adrian, Alma og Ask. Etter dette gikk årene med oppussing, hyttebygging, jobb og oppfølging av barna. Vi følte at vi ikke hadde tid og energi til bryllup, men det var stadig et tema som dukket opp. Sommeren 2018, da vi satt og pratet i hver vår sofa så sa jeg: Tror du vi blir gift? Ja, sa Øyvind vi gjør det til neste år. Ok da gjør vi det. Det var vårt andre frieri om man kan si det sånn. Vi ble enige om at sommeren 2019 skulle det skje. Jeg fortet meg å sende ut noen meldinger sånn at vi ikke kunne ombestemme oss. Datoen ble satt til 20.juli. Jeg trodde det bare var å bestille kirke, men det var ikke så lett. Vi fikk 6.juli som den siste og eneste muligheten i Lofoten den sommeren. Det er populært å gifte seg i Lofoten også for folk utenfra. Datoen ble 6.juli 2019 og vi begynte å planlegge. Vi sendte ikke ut invitasjoner, men lagde en facebookgruppe som vi oppdaterte underveis.

Planlegginga

Jeg elsker å lage mat og invitere gode venner og familie på besøk. Jeg liker å pynte bord og gjøre det hyggelig. Derfor vurderte jeg ikke å få noen til å hjelpe meg med pynting og planlegging. Min gode venninne, Rita, som var min forlover er god på bryllup så hun hadde mange gode tips. Jeg visste akkurat hvordan jeg ville ha det og hvordan det skulle bli så jeg begynte å lete etter den pynten jeg ville ha. Vi bestemte oss tidlig for at vi ville gifte oss på Gimsøya i Gimsøy kirke og ha festen på Hov gård. Vi har hytte på Gimsøy og det var der vi ble kjent. Hov gård har en rustikk restaurant som er en ombygd låve. Det er hester i den ene delen og restaurant i låven. Vi tok kontakt med dem og fikk møte med sjefen og kokken. Det var veldig nyttig og til hjelp. De hadde tips til mat, vin og mengder i forhold til antall gjester. Jeg stod for det meste av planlegginga. Vi bestemte oss for å legge opp til et lavbudsjett bryllup, men at vi skulle bruke penger på mat og drikke. At vi skulle lage en skikkelig fest som både vi og gjestene skulle ha som et fint minne.

Jeg kjøpte brukt bordpynt på ei kjøp og salg-side på facebook. En hel eske med det meste jeg trengte. Jeg leita lenge etter brudekjole og ville ha noe lignende som Mette Marit hadde. Det var vanskelig å finne og vi hadde ikke budsjett til å bruke mye penger på brudekjole og dress. Jeg spurte til slutt mamma om å fe se på hennes. Den hun brukte da hun giftet seg med pappa i 1975. Kjolen satt som et skudd og jeg bestemte meg for å bruke den. Det var litt mer mening også å gifte meg i samme kjole som henne. Jeg tok kontakt med en flink sydame, Benedicte Tekle, som sydde kjolen litt om i halsen og forlenget den sånn at den passet. Slør fikk jeg låne av søstra til forloveren min. Øyvind kjøpte sin dress på Dressmann. En dress han kunne bruke i ettertid. Pappa og Adrian kjøpte like dresser som Øyvind.

Tiden frem mot bryllupet gikk fort. Selv om vi skulle lage et enkelt bryllup ble det mye logistikk og planlegging. Jeg lagde meg en perm der jeg satt inn alt av lister, budsjett og tips. Jeg bestilte frisør og fotograf tidlig. Jeg ønsket at denne dagen skulle bli foreviget fra morgen til kveld derfor bestilte jeg fotograf som skulle være med fra frisør på morgenen og helt til kvelden. Det er jeg veldig glad for. Jeg sitter ofte og ser på bildene og mimrer fra dagen som ble så fin som vi ønsket og mer til.

I mai hadde vi testmiddag. Da tok vi med oss tre vennepar og testet menyen. Det vil jeg anbefale da det er greit å godkjenne maten. Jeg ville at alt skulle være avslappende og at det ikke kom noen uheldige overraskelser. Jeg fikk hjelp til å pynte bordene da vi ikke fikk pynte kvelden før pga. arrangement på stedet. Jeg pyntet et bord dagen før sånn at hun visste hvordan det skulle se ut. Jeg lagde menyer med gjestenes navn øverst slik at dette også ble bordkortet. Dette var Øyvind sin ide.

Vielsen (06.07.19)

Selve dagen startet for min del kl. 05.00. Jeg var ikke helt ferdig med talen så den måtte finpusses litt. Jeg dro til frisøren kl. 08.30 sammen med datteren vår Alma og forloveren min Rita. Der fikk vi alle tre ordnet håret og vi fikk sminket oss. En artig og litt nervøs stund. Jeg hadde en god venninne, Marit Vassbotn Bjørset på besøk fra Trondheim. Hun kom og hentet oss hos frisøren og kjørte til kirken. Da husker jeg at jeg tenkte. Nå skjer det faktisk. Nå skal jeg gå opp den kirkegangen. Pappa stod og ventet på meg. Det gjorde også Adrian, Alma og Ask som skulle gå inn sammen før oss. Det var så fint å se alle tre barna gå inn sammen hånd i hånd. Rett bak dem gikk vi inn til musikken av askepott. Musikken husker jeg ikke noe av da jeg var mest opptatt av at jeg måtte huske på å smile. Jeg husker Øyvind stod der og tårene trillet nedover kinnene. Øyvind er Liverpool-supporter og det var flaks at presten også var det. Presten tolket teksten i «You’ll never walk alone» i under vielsen. Presten og organisten spilte You’ll never walk alone da vi gikk ut. Det var veldig fint og overraskende for mange av gjestene.

Etter vielsen ble vi fotografert med forlovere og barna i fjæra. Etter dette gikk dagen i ett. Vi dro til Hov gård og ble tatt imot av alle gjestene. Vi hadde lagt rød løper på låvebrua og alt var klart til feiring. Vi hadde en fantastisk toastmaster i Frode Haugen. Han hadde stålkontroll på hele dagen, noe som gjorde at vi kunne slappe helt av og nyte dagen. Han som hadde fått i oppdrag å holde takk for maten-talen hadde også en fantastisk tale som gjorde at lattermusklene fikk kjørt seg. Virkelig! Maten var nydelig. Jeg holdt talen min til Øyvind først fordi jeg ønsket å bli ferdig med den sånn at jeg bare kunne kose meg resten av dagen. Øyvind hadde en fantastisk tale som varte i 38 minutter og som fikk frem både tårer og latter.  Etter maten var det fest. Vi hadde leid inn et lokalt band fra Gimsøy som heter «Why not?». Vi visste på forhånd at de var veldig flinke og at de ville skape fest. Det gjorde de. Folk danset og koste seg. På låven er det lov å danse på bordene og etter hvert utover kvelden var det like mange folk på bordene som på dansegulvet. Brudevalsen ble helt krise da vi ikke hadde øvd nok. Det endte i mye fliring og vi tok en vanlig rolig dans i stedet. På Hov gård er det også campingplass. Mange av gjestene hadde leid seg hytter, noen lå i telt og campingvogner/bobiler. Vi hadde bestemt oss for å ligge i lavvo da hytta vår var utleid denne helga. Gjestene trodde vi tullet og at vi kom til å stikke av, men det gjorde vi ikke. Etter at festen var ferdig var det mange av gjestene og oss som gikk ned på stranda. Det var nydelig midnattssol. Vi tok et nattbad og havet i Lofoten er å regne som isbading selv på sommeren. Jeg hadde kjøpt badedrakt med skrifte «Bride» på og jeg badet i tyllskjørt og slør. Etterpå gikk vi i badstua som står på stranden. Kl. 05.30 på morgenen kjente jeg at nå var det ikke mer krutt igjen. Da ble jeg båret av Øyvind «over dørstokken» i lavvoen. Vi hadde satt opp lavvoen dagen før og den var våt av regn. Luftmadrassen var fri for luft og dynene var våte. Vi måtte låne feltsenger av campingplassen for å ha noe å ligge på. Da vi la oss fikk jeg morgengaven. Det var kaldt, vi var trøtte og vi ble enige om at den bryllupsnattgreia tar vi en annen gang. Vi hadde tross alt vært sammen i 15 år. Jeg la meg og tenkte at dette ville jeg gjøre mer. Dagen var så fin og jeg følte meg som en prinsesse for en dag. Det at vi klarte å få denne dagen til å bli så fin sammen med alle de fine gjestene våre var så mye mer enn vi hadde turt å håpe på. Dagen etter hadde vi frokost for rundt 40 gjester som bodde på campingen. Vi fikk veldig mange fine tilbakemeldinger fra gjestene om at de hadde hatt det gøy far start til slutt. Det var målet for oss. En dag jeg aldri kommer til å glemme.

Bryllupsreisen:

Vi reiste til Edinburgh. Vi hadde 5 nydelige dager der vi bare ruslet rundt og spiste på forskjellige restauranter og drakk vin midt på formiddagen. Tok en Outlander-tur siden vi elsker TV-serien Outlander. Vi tok også toget til St. Andrews. Der fikk Øyvind oppfylt drømmen om å besøke golfbanen St. Andrews old course.

KORTE FAKTA

Hvem fridde: Øyvind og så ble vi enige 13 år senere

Forlovere: Rita Skjerpan og Remi Hermann Hansen

Hvor giftet vi oss: Gimsøy kirke. Vågans eldste kirke.

Hvor holdt dere selskapet: Hov Gård på Gimsøy

Brudens klær: Mammas brudekjole fra 1975. Lånt slør. Enkle perleøredobber og et enkelt armbånd. Rosa pumps med glitter fra Tamari.

Brudgommens klær: Dressmann, sko fra Skoringen.

Ringene: Vi byttet ut forlovelsesringen i hvitt gull med slette gifteringer i gult gull. Vi fikk gravert inn begge datoene sånn at vi ikke glemmer når vi blir gamle

Maten: Skalldyrsuppe til forrett, langtidsstekt oksesmåstek til middag og sorbet og is til dessert. Til nattemat hadde vi grønnsakssuppe.

Fotograf: Synnøve Nilsen Lie (fotonilsenlie) Hun var med oss hele dagen og fanget små og store øyeblikk. Hun hadde plass ved bordet som en gjest og fulgte oss fra jeg var hos frisøren og helt til festen nesten var slutt. Vi er veldig fornøyde med henne!

Frisør: Ishavsklipp i Svolvær, Torill Kristin Larsen.

Gjester: 78

Det beste med bryllupet: Vanskelig å plukke ut. Hele dagen var helt fantastisk.

Brudebukett: Laget av Rita Skjerpan

Morgengave: Vi var enige om å droppe morgengave, men Øyvind hadde ordnet gave til meg. Et elefantsmykke i gull fra Gulldia. Bruker det mye.

Planleggingen: Bruden stod for det meste av planleggingen. Brudgommen stolte på at dette ble bra. Vi deltok sammen på møter med spisested, prest og diverse.

Les om andre leserbryllup her!